Kjernen i den såkalte «legelistesaken» var om deling på nettet av brukervurderinger om helseyrkespersoner var nødvendig for å sikre hensynet til ytringsfriheten og allmennhetens informasjonsbehov. Videre måtte Høyesterett ta stilling til om dette hensynet veide tyngre enn personverninteressene til personene som omtales.
Dommen innebærer at leger, kiropraktorer, tannleger og andre personer i ulike helseyrker må tåle deling av negative brukervurderinger på nettet. Avgjørelsen har betydning også for andre kommersielle brukervurderingstjenester på nettet.
Legeforeningen, som var saksøker i saken, mente blant annet at det ikke var nødvendig, og dermed heller ikke lovlig, å la brukervurderingene vises ved søk i søkemotorer som Google. Ifølge Legeforeningen fører dette til unødig spredning av belastende kommentarer om enkeltpersoner.
Høyesterett var ikke enig i dette. Bruk av søkemotorteknologi ble derimot ansett som avgjørende for at allmennheten kan få tilgang til opplysningene. Høyesterett aksepterte også at Legelisten.no ikke hadde brukt såkalt «personvernøkende teknologi». Slik teknologi kunne ført til at brukervurderinger ville blitt skjermet fra søkemotorene, men retten mente at dette ville ført til en uhensiktsmessig reduksjon av brukertilgjengeligheten.
Et sentralt premiss i dommen er at yrkespersonell må være forberedt på å bli vurdert og omtalt på nettet. Her ser retten ut til å legge vekt på det som karakteriserer et digitalisert informasjonssamfunn. Det er i dag neppe mulig å finne fullgode alternativer for deling av brukervurderinger som oppfyller forbrukenes behov uten å åpne for deling på nettet.