Må tåle deling av negative brukervurderinger

| Innsikt

Høyesteretts dom i «legelistesaken» innebærer at leger, kiropraktorer, tannleger og andre helseyrkesgrupper må tåle deling av negative brukervurderinger på nettet.

Kjernen i den såkalte «legelistesaken» var om deling på nettet av brukervurderinger om helseyrkespersoner var nødvendig for å sikre hensynet til ytringsfriheten og allmennhetens informasjonsbehov. Videre måtte Høyesterett ta stilling til om dette hensynet veide tyngre enn personverninteressene til personene som omtales.

Dommen innebærer at leger, kiropraktorer, tannleger og andre personer i ulike helseyrker må tåle deling av negative brukervurderinger på nettet. Avgjørelsen har betydning også for andre kommersielle brukervurderingstjenester på nettet.

Legeforeningen, som var saksøker i saken, mente blant annet at det ikke var nødvendig, og dermed heller ikke lovlig, å la brukervurderingene vises ved søk i søkemotorer som Google. Ifølge Legeforeningen fører dette til unødig spredning av belastende kommentarer om enkeltpersoner.

Høyesterett var ikke enig i dette. Bruk av søkemotorteknologi ble derimot ansett som avgjørende for at allmennheten kan få tilgang til opplysningene. Høyesterett aksepterte også at Legelisten.no ikke hadde brukt såkalt «personvernøkende teknologi». Slik teknologi kunne ført til at brukervurderinger ville blitt skjermet fra søkemotorene, men retten mente at dette ville ført til en uhensiktsmessig reduksjon av brukertilgjengeligheten.

Et sentralt premiss i dommen er at yrkespersonell må være forberedt på å bli vurdert og omtalt på nettet. Her ser retten ut til å legge vekt på det som karakteriserer et digitalisert informasjonssamfunn. Det er i dag neppe mulig å finne fullgode alternativer for deling av brukervurderinger som oppfyller forbrukenes behov uten å åpne for deling på nettet.

En viktig del av vurderingen var også om Legelisten.no hadde tatt tilstrekkelige grep for å redusere den mulige belastningen som negative tilbakemeldinger på nettet fører til. Legelisten.no benytter blant annet en modereringsfunksjon, slik at enkelte innsendte ytringer modereres eller ikke blir publisert. Likevel vil en del ytringer slippe igjennom, også om de er i strid med Legelistens retningslinjer. Heller ikke omtalte personers mulighet til selv å markere uønskede vurderinger ved «flaggemelding» vil forhindre publisering av negative erfaringer fra forbrukerne. Retten mente likevel at tiltakene var gode nok.

Dommen er konkret begrunnet, men må antas å ha overføringsverdi til andre nettbaserte tjenester som åpner for deling av brukervurderinger og ytringer. Legelisten.no omfatter som nevnt ikke kun fastleger i offentlige helseyrker, men også kiropraktorer, tannleger og andre personer i private helseyrkesgrupper.

Retten la til grunn at personer i slike yrkesgrupper ikke på generelt grunnlag kunne reservere seg mot omtale. Man kan se for seg at det motsatte resultatet kunne fått svært uheldige konsekvenser for andre tjenester som også baserer seg på nettdeling av brukervurderinger. «Anbud.no» er et eksempel på en tjeneste der brukerne kan dele sine erfaringer om yrkespersoner som har utført ulike profesjonstjenester.

Dersom Høyesterett hadde lagt til grunn en ubetinget reservasjonsrett mot omtale på Legelisten.no, kunne dette også truffet andre og mer kommersielle brukervurderingstjenester på nett. Selv om ikke det ble resultatet gir dommen en pekepinn om hvor grensen skal trekkes.

 

Saken ble først publisert i Finansavisen mandag 13.12.21