Konkurransetilsynet kan gjennomføre markedsetterforskning dersom det foreligger forhold som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli vesentlig begrenset. Dette innebærer at Konkurransetilsynet ikke kan starte markedsetterforskning i et hvilket som helst marked uten en nærmere begrunnelse.
Samtidig fremstår ikke terskelen for å åpne markedsetterforskning spesielt høy. I forarbeidene fremheves eksempler på forhold som kan være relevante i vurderingen av om markedsetterforskning burde åpnes, blant annet vises til høy konsentrasjon i markedet, betydelige etableringshindringer, sterk kjøpermakt eller stor grad av minoritetseierskap, forbrukermønstre, asymmetrisk informasjonstilgang eller nettverkseffekter som gjør at kunder kobles mot en leverandør på en måte som gjør at konkurransen begrenses. Videre vises til at det i vurderingen av om den rettslige terskelen for igangsetting er oppfylt, relevant å se hen til om markedet er kjennetegnet av vedvarende høye priser og høye marginer, eller lav grad av kvalitet, service, produktutvikling og innovasjon.
Før markedsetterforskning kan åpnes, må Konkurransetilsynet gjennomføre en offentlig høring av utkast til beslutning. Høringsfristen skal være minst seks uker, og Konkurransetilsynet må starte markedsetterforskning innen fire måneder etter at høringsfristen har utløpt. Beslutninger om å åpne markedsetterforskning kan ikke påklages. Det er derfor særlig viktig at berørte aktører benytter muligheten til å gi sitt syn på markedsetterforskningen under høringsrunden.
Dersom Konkurransetilsynet gjennom markedsetterforskningen finner at det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen, kan Konkurransetilsynet fatte vedtak om ethvert tiltak som er nødvendig for å fjerne eller redusere konkurransebegrensningen. Det kreves ikke at Konkurransetilsynet finner at det foreligger brudd på konkurranselovens ordinære forbudsbestemmelser. Konkurransetilsynet må likevel påvise at det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen, hvilket tilsier at terskelen er relativt høy. Av forarbeidene fremgår at konkurransebegrensningen ikke kan ha en kortvarig eller midlertidig karakter, men må fremstå som vedvarende eller gjentakende, for å kunne regnes som «vesentlig».
Avhjelpende tiltak som kan pålegges av Konkurransetilsynet kan være både adferdsregulerende og strukturelle. Adferdsregulerende tiltak innebærer at Konkurransetilsynet kan pålegge et foretak å opptre på en viss måte i markedet, for eksempel ved å kreve at det gis tilgang til fasiliteter, leveringsforpliktelser, forby koblingssalg eller forby eller pålegge bestemte kontraktsvilkår. Strukturelle tiltak kan omfatte pålegg om salg av en virksomhet eller deler av en virksomhet, eiendeler eller for eksempel immaterielle rettigheter.
Strukturelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke finnes like effektive adferdsregulerende tiltak, eller hvis et adferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket. Selv om strukturelle tiltak, som normalt anses mer inngripende enn adferdsregulerende tiltak, bare skal anvendes unntaksvis, er det ikke tvil om at markedsetterforskning kan være både inngripende og ressurskrevende for de som omfattes av etterforskningen.
For strukturelle tiltak ligger det videre en ytterligere begrensning i at det ikke kan fattes pålegg om salg av eiendeler som er ervervet som ledd i en foretakssammenslutning der nasjonale eller europeiske konkurransemyndigheter eller domstoler har avsluttet behandlingen av saken for mindre enn 10 år siden.
Pålegg om avhjelpende tiltak må fattes senest innen 18 måneder etter at beslutning om å åpne markedsetterforskning er offentliggjort.