Trafikklyssystemet
Det såkalte trafikklyssystemet danner bakteppet for søksmålet. Systemet ble innført i 2017, gjennom produksjonsområdeforskriften, og er statens forsøk på å skape bærekraftig vekst og forutsigbarhet i næringen. I trafikklyssystemet deles kysten inn i 13 produksjonsområder, der produksjonen av laks, ørret og regnbueørret reguleres ut fra miljøindikatorer. Per nå er påvirkning av lakselus på villaks den eneste indikatoren. Systemets navn er basert på områdets miljøtilstand, i form av en prosentmessig dødelighet hos villfisk: akseptabel (grønt lys), moderat (gult lys) og uakseptabel miljøtilstand (rødt lys). Fargen avgjør om det blir henholdsvis vekst, frysing eller reduksjon av produksjonskapasitet.
Oppdretterne i produksjonsområde 4 og 5 må nå redusere sin produksjonskapasitet
Nærings- og fiskeridepartementet vedtok tidligere i år at produksjonsområde 4 og 5 (Stadt til Hustadvika) skulle farges rødt i trafikklyssystemet. Følgene av dette er at alle oppdrettsselskap i området må redusere sin produksjon med seks prosent innen 5. august 2020. Aktørene i område 4 har forsøkt å komme i dialog med staten angående alternative løsninger, uten å lykkes. Man har foreslått å senke produksjonen med 12 prosent på våren (april-august), som er den mest sårbare perioden for utvandring av viltlevende laksesmolt. På den andre siden har bedriftene foreslått å ta igjen tapet i produksjon på høsten, når smolten er ferdig vandret.
Mangelfullt faglig og juridisk grunnlag
Bakgrunnen for søksmålet og påstanden om erstatningsplikt for staten er at havbruksbedriftene mener å ha avdekket store hull i det faglige og juridiske grunnlaget som vedtaket om reduksjon i produksjonskapasitet er basert på. Bedriftene har for det første anført at vedtaket om reduksjon lider av materiell kompetansesvikt og at vedtaket er ugyldig av den grunn. Som grunnlag for dette anfører de at en nedjustering ikke vil være “nødvendig ut fra hensynet til miljøet”, som er det materielle vilkåret etter akvakulturloven § 9 tredje ledd. Det foreligger dermed ikke hjemmel for nedtrekket.
Som en annen ugyldighetsgrunn har de anført at vedtaket preges av bl.a. manglende og uriktig faktagrunnlag. Et grunnlag for dette er at det både er udokumentert og usannsynlig at lakselus fra oppdrettsanleggene medfører mer enn 30 prosent dødelighet blant villaks. Et annet grunnlag for anførselen er at lusesituasjonen i anleggene er meget god.
For det tredje har bedriftene anført ugyldighet som følge av vedtaket er beheftet med grunnleggende saksbehandlingsfeil. Dette skyldes at departementet ikke har hensyntatt oppdretternes krav om kontradiksjon tilknyttet grunnlaget for nedjusteringen.
Som en siste anførsel mener oppdretterne at vedtaket er vilkårlig og virker grovt urimelig overfor bedriftene. Det er anført at nedjusteringen innebærer en ulovlig tilbaketrekning og et uhjemlet inngrep i pågående, lovlig virksomhet.
Får store konsekvenser for næringen
Oppdretterne viser til at de har iverksatt en rekke koordinerte og målrettede tiltak som har vist svært god effekt. Som en følge av dette arbeidet er – som nevnt – lusetallene langt under grensenivåene som myndighetene har fastsatt. Reduksjonen i produksjonskapasitet fremstår dermed som svært inngripende overfor aktørene, som dessuten har gjort store investeringer i teknologi. Dette kommer på toppen av de svært negative økonomiske konsekvensene av koronavirus-pandemien.