Kanskje kan det være lurt å benytte seg av muligheten før den begrenses?

Mulig endring i reglene for frivillig retting

| Innsikt

Skattedirektoratet foreslår endringer i reglene for frivillig retting. I realiteten vil endringene innebære betydelige begrensninger i adgangen for skattyterne til å frivillig rette tidligere skatteopplysninger.

I revidert nasjonalbudsjett fremlagt 11. mai 2021 (Prop. 194 LS (2020-2021)) er det fremholdt at Finansdepartementet i samarbeid med Skatteetaten vil vurdere endringer i ordningen for frivillig retting. Skattedirektoratet har nå utarbeidet et notat med sin vurdering av ordningen.

Dagens ordning kan i korthet beskrives slik:

Frivillig retting innebærer at skattepliktige kan slippe tilleggsskatt og straff for ikke å ha gitt tilstrekkelige opplysninger om sin individuelle formue- og inntektsposisjon, dersom den skattepliktige senere gir korrekte opplysninger til skattemyndighetene frivillig. Den unndratte skatten med tillegg av renter må naturligvis betales, men det ilegges ikke tilleggsskatt eller annen straff. Det er også adgang til å be om retting dersom man tidligere har oppgitt for høy inntekt eller formue. I dag kan man ved frivillig retting endre 10 år tilbake i tid.

Rettingen må være frivillig. Dette innebærer at ordningen ikke gjelder dersom rettingen er fremkalt av kontrolltiltak fra skattemyndighetene eller som følge av at man vet at skattemyndighetene har fått opplysninger fra andre om de uriktige forholdene.

Frivillig retting er ikke begrenset til utenlandsforhold eller skatt av en viss størrelse. Ordningen gjør det mulig å gjøre opp for seg, uten at skattemyndighetene behøver å bruke store ressurser på å avdekke og behandle sakene.

Forslag til ny ordning:

Skattedirektoratet har ikke p.t. presentert et konkret lovforslag, men foreslår at regler om frivillig retting videreføres med noen endringer. De viktigste endringene er som følger:

  • Beviskravet endres fra en subjektiv vurdering med bevis utover enhver rimelig tvil til en objektiv vurdering med alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Justeringen i bevisreglene gjør det enklere for skattemyndighetene å avskjære fritak for tilleggsskatt når en retting ikke kan anses som frivillig. Denne problemstillingen oppstår typisk hvis den skattepliktige får opplysninger om at skatteetaten eller politiet jobber med en sak og forsøker å komme dem i forkjøpet ved å frivillig rett opplysningene. Dette kan være svært vanskelig for myndighetene å bevise slik som reglene er utformet i dag.

  • Reduksjon av antall år en kan foreta frivillig retting for.

Fritaket for tilleggsskatt er foreslått begrenset til tentativt tre, alternativt fem år, mot ti år i dag. Videre foreslås det innført en strafferabatt der skattepliktige bidrar til saksopplysning også etter utløp av fristen («tilståelsesrabatt»).

  • Innføring av en helt ny fritaksregel der Skatteetaten gis myndighet til å beslutte konkrete tidsbegrensede amnesti.

Skattedirektoratet fremholder at dette kan være aktuelt i tilfeller hvor de mottar opplysninger fra utenlandske myndigheter som gjelder over 60 000 skattepliktige. Med den foreslåtte regelen har man da mulighet til å gå ut med informasjon til hele gruppen skattepliktige, med oppfordring til egenretting. Dette vil frigjøre kapasitet til å kontrollere de som ikke egenretter. Håpet er at dette totalt sett vil medføre mer korrekt skattefastsetting, effektiv ressursbruk til kontroll og et bedre samarbeid- og lojalitetsforhold med de skattepliktige.

Formålet med de foreslåtte endringene er å styrke ordningens legitimitet og tilliten til skattesystemet. Ved å begrense risiko for tilfeller der det gis straffrihet som kan stride mot den allmenne rettsfølelsen, veid opp mot behovet for at den store gruppen lojale skattepliktige selv kan rette feil i sin personlige skattefastsetting.

Skattedirektoratets forslag vil klart representere en innskrenking av reglene som foreligger i dag.

Etter å ha gjennomgått forslaget til endring i ordningen for frivillig retting sitter vi igjen med spørsmålet om ikke reglene kompliseres unødvendig. Hvis rettingsadgangen endres som foreslått vil den bli langt mindre forutberegnelig for den skattepliktige. Vi vet av erfaring at de fleste forhold som rettes ved bruk av reglene for frivillig retting strekker seg mer enn tre år tilbake i tid. Typisk er dette formuer som har vært skjult eller man ikke har kjent til over lang tid. Dersom man ønsker frivillig å rette et forhold som strekker seg lenger tilbake enn den nye fristen for frivillig retting vil man ha betydelig usikkerhet knyttet til om skattemyndighetene vil gi tilståelsesrabatt, og størrelsen på denne. Vår tanke er at hvis man ikke kan forutse hva straffen blir, vil man trolig ikke være like motivert til å rette?

Justeringen i bevisreglene fremstår derimot som hensiktsmessig, det er utvilsomt ressurskrevende for skattemyndighetene å bevise utover enhver rimelig tvil at vilkårene for frivillig retting ikke er oppfylt. Det er ikke lett å bevise hvorvidt en person faktisk kjente til konkrete opplysninger, langt lettere blir det derimot å bevise at dette var noe en normalt forstandig person ville kjent til. Muligheten for å gi tidsbegrenset amnesti er heller ikke en dårlig idé.

Det blir spennende å se hvilken endring i reglene Finansdepartementet faktisk kommer til å foreslå. Vi håper at reglene ikke kompliseres eller begrenses i så stor grad at skattepliktige ikke lenger vil benytte seg av ordningen. Et potensielt regjeringsskifte vil kanskje også påvirke utfallet av denne saken.