ESG rapportering blir et stadig viktigere måleverktøy for bærekraft, samtidig som det vil være et viktig grep i selskapenes arbeid med å utarbeide en bærekraftig strategi.

Nå måles noterte selskaper på ESG og bærekraft

| Innsikt

Finanstilsynet har satt i gang en kartlegging av noterte selskapers rapportering på bærekraft som skal ferdigstilles 1. april. I takt med det grønne skiftet og økende fokus på compliance er det som forventet at Finanstilsynet øker tempoet og skal måle de noterte selskapene på bærekraft.

Noterte selskaper ble allerede i 2013 underlagt en plikt til å redegjøre for samfunnsansvar. Redegjørelsen kan imidlertid begrenses til opplysning om at selskapene ikke gjør noe. En slik tilnærming er etter vår oppfatning ikke lenger akseptert. Noterte selskaper forventes i større grad enn tidligere å ha på plass en effektiv compliancestrategi knyttet til bærekraft og samfunnsansvar.

Bærekraft, ESG, ulike standarder og frivillighet

Samtidig har det oppstått utfordringer knyttet til selve bærekraftrapporteringen. Spesielt mangelen på standardiserte rapporteringskrav er uheldig. Målet bør være at alle selskaper rapporterer og vurderes på samme grunnlag. I motsatt fall er det risiko for at selskapene blir feilaktig og ulikt målt.

Flertallet av de største selskapene har i sin bærekraftrapportering lenge forholdt seg til såkalte GRI-standarder (Global Reporting Initiative), men standardene og metodikken har vært kritisert for å være kompleks og å skape utfordringer i praksis.

Oslo Børs sin veiledning om bærekraftrapportering (basert på GRI-standardene) ble nylig erstattet med Euronext sine retningslinjer for ESG rapportering. Disse er mer omfattende, krever en større innsats fra selskapene, og er fortsatt frivillige å anvende.  Også EUs retningslinjer for rapportering av klimarelatert informasjon som kom i fjor er kun ment som en veiledning for selskapene.

Det handler om risikoforståelse og -håndtering!

Alt i alt er bildet av hva som kreves med tanke på ESG, samfunnsansvar og bærekraftrapportering komplekst, samtidig som forventningene til selskapene er stadig økende.

I bunn og grunn handler ESG og bærekraftrapportering om at selskapene i større grad enn tidligere forventes å identifisere og forstå betydningen av risikoene de står overfor. Dette gjelder både hvilken påvirkning selskapenes virksomhet og drift har på klimaet og bærekraften i samfunnet, og hvilken påvirkning disse forholdene har på selskapene. Selskapene må gjøre en solid risikovurdering som tar utgangspunkt i en «stakeholder-mapping». Dette krever en kartlegging av de viktigste juridiske kravene, politiske forventninger og andre strategiske faktorer som kan spille inn. Selskapene må videre innarbeide resultatene fra risikovurderingen i sin strategi og fokusere på å mitigere de største bærekraft risikoene fremover.

Så hva bør selskapene gjøre?

Selv om de nye ESG retningslinjene inntil videre er frivillig å anvende selv for noterte selskaper så mener vi at det kan være en fallgruve ikke å følge disse aktivt opp. Oslo Børs har opplyst at de vil legge standardene til grunn fremover og det må forventes at Finanstilsynet vil se hen til retningslinjene i sin iverksatte kartlegging.

ESG rapportering blir et stadig viktigere måleverktøy for bærekraft, samtidig som det vil være et viktig grep i selskapenes arbeid med å utarbeide en bærekraftig strategi. En proaktiv tilnærming kan også på sikt gi bedre lønnsomhet og sikre compliance i videre forstand.

Selskaper som ikke allerede har satt i gang bør derfor etter vår oppfatning sette seg nøye inn i ESG retningslinjene fra Euronext og følge opp disse.

ESG kort forklart:

ESG står for «Environmental, Social, Governance» og brukes som internasjonal betegnelse for måling av bærekraft. Oversatt til norsk handler ESG om vurdering av selskapets bærekraft med utgangspunkt i de tre sentrale faktorene miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring.