Kort om saken
Saken gjaldt en entreprenør (Betonmast) som over lang tid forgjeves forsøkte å utbedre en mangel ved et oppført leilighetsbygg. Mangelen gjaldt varmeanlegget i leilighetene, idet temperaturen i liten grad lot seg regulere. Boligkjøperne reiste erstatningssak mot byggherren, Frost Utvikling AS, som igjen reiste regressøksmål mot entreprenøren. Saken for Høyeterett gjaldt regressøksmålet.
Nærmere om problemstillingen
Entreprenøren hadde påtatt seg å undersøke og utbedre feil som var påberopt. Høyesteretts flertall kom til at dette ikke kunne ses som en fristavbrytende godkjenning av erstatningsansvar for mangelen, jf. foreldelsesloven § 14.
Etter foreldelsesloven § 15 avbrytes foreldelse når fordringshaveren tar rettslige skritt, noe som skjedde først etter at foreldelsesfristen på tre år var utløpt. Spørsmålet om fristen var avbrutt på grunnlag av entreprenørens erkjennelse kom derfor på spissen, jf. foreldelsesloven § 14.
Etter denne bestemmelsen kan forpliktelsen erkjennes både uttrykkelig og ved skyldnerens handlemåte. Erkjennelsen kan altså være både direkte og indirekte. Ren passivitet, i form av unnlatelse av å bestride kravet, er ikke tilstrekkelig. Fordringen skal “positivt og noenlunde klart erkjennes, i ord eller handling” ifølge rettspraksis (HR-2023-93-A avsn. 39).
Regelen i foreldelsesloven § 14 regulerer bare fristavbrudd, slik at skyldneren kan erkjenne fordringen med fristavbrytende virkning uten samtidig å frafalle enhver innsigelse mot kravet.
Høyesterett fastslo at hvorvidt det foreligger en fristavbrytende erkjennelse, vil bero på en nærmere tolkning av skyldnerens utsagn og handlemåte.
Høyesterett om tolkningen av foreldelsesloven § 14
Spørsmålet oppstår i kontraktsforhold hvor leverandøren påtar seg å utbedre – og utbedrer – en mangel. Har skyldneren derved erkjent fordringen som mangelen utløser?
Høyesterett uttalte at når en selger har påtatt seg å utbedre en mangel, har selgeren erkjent utbedringsplikten. Men hva med erstatningskrav?
I visse tilfeller utbedrer skyldneren en påstått mangel som ledd i et minnelig oppgjør mellom partene eller av godvilje, uten at noen plikt erkjennes. I enkelte kontraktsforhold har leverandøren en utbedringsplikt også når partene er uenige om det foreligger en mangel – såkalt “hoppeplikt”. Dette var tilfellet i saken for Høyesterett. Høyesterett uttalte at da kan entreprenørens utbedringer være en erkjennelse av utbedringsplikten og ikke av at det foreligger en mangel som entreprenøren har et videre ansvar for.
Må fordringens art og omfang være avklart før den kan erkjennes etter foreldelsesloven § 14?
Høyesterett svarte benektende på dette, idet enhver står fritt til å erkjenne en hvilken som helst fordring, også de uavklarte. Høyesterett uttalte samtidig at:
“..dersom erkjennelsen ikke er uttrykkelig, kan det faktum at fordringen er uavklart etter omstendighetene være et moment som tilsier at den ikke anses erkjent.”
Hva er rekkevidden av en erkjennelse?
Rekkevidden av en erkjennelse – altså hva som erkjennes – vil måtte bero på en nærmere tolkning av skyldnerens opptreden.
Medfører utbedringsforsøk at erstatningsansvar for mangelen også erkjennes?
Høyesterett uttalte at selv om leverandøren gjennom utbedringer anses å ha erkjent en mangel, så har leverandøren ikke uten videre erkjent andre tilgrensende mangler, og heller ikke erstatningskrav som måtte oppstå som følge av mangelen.
Typisk i tilfeller hvor det kreves noe mer for erstatning enn for mangelsutbedring, for eksempel tilleggsvilkår om skyld på entreprenørens side, kan plikten til å utbedre mangelen erkjennes uten at plikten til å betale erstatning for mangelen derved også erkjennes.
Entreprenøren hadde i dette tilfellet ikke erkjent erstatningskrav, og foreldelsesfristen var ikke avbrutt
Høyesterett konkluderte i denne saken med at entreprenøren ikke hadde erkjent byggherrens erstatningskrav. Foreldelsesfristen var dermed ikke avbrutt i tide.
E-posten entreprenøren hadde sendt til byggherren, hvor det fremgikk at entreprenøren tok “ansvar for at feil og mangler blir utbedret så snart som mulig…”, kunne etter Høyesteretts syn ikke tolkes så vidt at entreprenøren med dette også erkjente erstatningskrav for på påberopte manglene. Det var sentralt at utsagnet ikke omhandlet erstatningsansvaret, som forutsatte at entreprenøren hadde opptrådt grovt uaktsomt.
De undersøkelsene og utbedringene entreprenøren i dette tilfellet hadde utført, ble ansett som en oppfølgning av det ansvaret entreprenøren etter kontrakten hadde til å utbedre påberopte feil og mangler (“hoppeplikten”). Den egentlige årsaken til, og omfanget av, problemene med varmestyringen i leilighetene, var fremdeles ukjent for partene på tidspunktet. Entreprenørens handlemåte kunne derfor ikke anes som en noenlunde klar erkjennelse av selskapets aktuelle erstatningsansvar for manglene.
Entreprenørens handlemåte kunne ikke uten videre tolkes dithen at erstatningsansvar var erkjent når dette ansvaret krever at flere vilkår er oppfylt, herunder vilkår om skyld.
Hva betyr dommen for reklamasjon og foreldelse i byggeprosjekter fremover?
En kan tenke seg at skyldnerens (entreprenørens) opptreden gir fordringshaveren (byggherren) liten grunn til å ta rettslige skritt, og sørge for avbrytelse av foreldelsesfristen, så lenge skyldneren påtar seg et ansvar for utbedring av mangler. Entreprenøren hadde ikke på noe tidspunkt forut for foreldelsesfristens utløp opptrådt på en måte som ga byggherren (fordringshaveren) grunn til å tro at utbedringsforsøkene var avsluttet eller oppgitt.
Høyesteretts dom er tydelig på dette punkt – det er ikke avgjørende at skyldnerens opptreden gir fordringshaveren rimelig grunn til ikke å ta rettslige skritt. Skyldneren må, etter en objektiv tolkning, “positivt og noenlunde klart (…) i ord eller handling” erkjenne fordringen.
Har du spørsmål til foreldelsesfrister? Ta gjerne kontakt med oss.
Dommen i sin helhet kan leses her.