Bestemmelsen
Plan og bygningsloven § 21-9 sier at tillatelsen faller bort dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt. Det er stadfestet gjennom forvaltningspraksis at det med tillatelse menes endelig tillatelse, slik at fristen for beregning av vedtaket gyldighet løper fra datoen vedtaket er endelig. Dette ble også uttrykt i forarbeidene til gjeldende plan- og bygningslov (Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 7.1.7 og 7.2.6. For vedtak som er påklaget innebærer det at fristen løper fra datoen klageorganet har avgjort saken.
Fristregelen er ment å sikre at tiltak settes i gang innen rimelig frist, jf. Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 7.2.6:
«Formålet bak fristregelen i § 96 første ledd første punktum er at man skal sikre at godkjente byggearbeider kommer i gang innen rimelig tid etter at tillatelse er gitt. Dette vil for det første motvirke at tiltakshavere har byggetillatelse uten konkrete planer om å sette i gang bygging. For det andre vil eksistensen av eldre, ubenyttede tillatelser som ikke nødvendigvis vil komme til å bli realisert, vanskeliggjøre arealplanlegging. For det tredje vil nye offentlige bestemmelser med krav til bygningers standard eller nye planer med videre kunne bli innført, uten at man kan gjøre disse gjeldende overfor allerede tillatte, men ikke igangsatte arbeider.»
I forarbeidene fremkommer det at det beror på en konkret av om arbeidene som er utført er tilstrekkelig til å ha avbrutt fristen.
Det er sikkert at det må være selve byggeprosessen som er satt i gang. Prosjektering, innsending av søknad o.l. innebærer ikke at tiltaket er satt i gang. Det er heller ikke tilstrekkelig at det er gitt igangsettingstillatelse for tiltaket. Det er derfor viktig å merke seg at når treårsfristen nærmer seg må det settes av tilstrekkelig tid til å søke om og å få igangsettingstillatelse og å få satt i gang tilstrekkelige byggearbeider til at fristen anses avbrutt.
I juridisk teori er det uttalt at der grunnmur eller fundament er oppført må byggverket sies å være satt i gang. I en ikke publisert dom fra ytre Follo tingrett av 24. september 2002 kom retten til det ikke var foretatt tilstrekkelige arbeider for at tiltaket var å anse som igangsatt. Her var det tatt ut ca. 200m3 løsmasse, det var gravd en grøft på 40-45m og lagt kabler som skulle betjene eiendommen med vann og kloakk samt sprenging av grøft fra kum til den aktuelle eiendommen.
I forvaltningspraksis har vi sett at det i enkelte tilfeller er lagt til grunn lavere terskel for når tiltaket er igangsatt enn dette. I en sak kom Fylkesmannen i Oslo og Akershus til at tiltaket var igangsatt der det var gjort klar for spunting og spunten var bestilt. I en annen sak kom Oslo kommune til at tiltaket var igangsatt der eiendommen var rensket for vegetasjon og det var gjort klart for sprenging av byggegrop. Dette tyder på at det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, men at det er sikkert at det må være satt i gang fysiske tiltak.
Bestemmelsen gjelder også for dispensasjoner
For vedtak som kun gjelder dispensasjoner er det to mulige grunnlag for å kunne avbryte treårsfristen; enten ved å sende inn en søknad om byggetillatelse som dispensasjonen kobles opp mot eller ved å sette i gang tiltaket.
Sistnevnte grunnlag vil være aktuelt i saker hvor tillatelse til gjennomføring av tiltaket er gitt etter annet lovverk, f. eks. der det er gitt anleggskonsesjon etter energiloven. I disse sakene vil det være behov for dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, forutsatt at det ikke er vedtatt reguleringsplan som åpner for utbygging av vindkraftverk.
Når tiltakshaver hindres fra å igangsette
I noen tilfeller hender det at tiltakshaver hindres fra å igangsette tiltaket. Spørsmålet er om fristen for rammetillatelsen også da faller bort.
I en sak vedrørende Frøya Vindkraftverk var det gitt dispensasjon fra arealformålet LNFR i kommuneplanens arealdel 7. april 2016. I brev av 5. april 2019 orienterte Frøya kommune tiltakshaver om at dispensasjonen ville falle bort 7. april 2019 dersom tiltaket ikke var satt i gang innen denne datoen. Samtidig ble det varslet om at overtredelser ville bli fulgt opp som ulovlighet. I en periode frem mot datoen da dispensasjonen løp ut ble utbygger ble hindret i å sette i gang arbeidene av demonstranter.
Frøya kommune fattet vedtak om pålegg om stans med øyeblikkelig virkning 15. april 2019 med begrunnelsen at dispensasjonen var bortfalt etter pbl § 21-9. Pålegget om stans ble påklaget av tiltakshaver og det ble samtidig bedt om utsatt iverksetting av vedtaket. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak 10. mai 2019 og la til grunn at konsekvensene av at tiltakshaver ble hindret av demonstranter innebar at treårsfristen måtte anses som avbrutt og dermed at tiltaket var satt i gang innenfor treårsfristen.
Frøya kommune og Folkeaksjonen Nei til vindkraft på Frøya anmodet om omgjøring av Fylkesmannens vedtak.
Departementet uttalte:
“Under enhver omstendighet mener departementet at det ikke kan være tvil om at treårsfristen i det minste suspenderes så lenge tiltakshaver hindres i å sette i gang arbeidet.”
Fylkesmannen hadde i sin avgjørelse lagt til grunn at tiden tiltakshaver hadde hatt til rådighet dersom de ikke hadde blitt hindret ville vært tilstrekkelig til å avbryte treårsfristen. Departementet mente at Fylkesmannens vurdering var forsvarlig og at Fylkesmannen korrekt hadde lagt til grunn at fristen var avbrutt i denne saken.
Uttalelsen vil være aktuell for andre saker hvor man hindres av forhold utenfor egen kontroll, såkalte force majeure tilfeller.
Kommunen kan ikke trenere saksbehandling for å hindre igangsetting
Det hender at kommunene angrer på tillatelser de har gitt og at de ikke ønsker at tiltaket skal gjennomføres likevel.
Kommunen kan imidlertid ikke trenere behandlingen av søknad om igangsettingstillatelse for senere å si at fristen for rammetillatelse er løpt ut, jf. Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2011/730. Her hadde tiltakshaver sendt inn søknad om igangsettingstillatelse i god tid før fristen løp ut, men kommunen lot være å behandle søknaden. Når fristen var løpt ut ble søknad om igangsettingstillatelse avvist under henvisning til at rammetillatelsen var bortfalt ettersom tiltaket ikke var igangsatt innen 3- års fristen. Sivilombudsmannen kom til at rammetillatelsen i et slikt tilfelle ikke falt bort pga. kommunens trenering.