Bakgrunnen var at produksjonslokalene til en dørfabrikant brant ned i 2020. Forsikringssummen for maskiner, inventar og løsøre var satt for lavt i forsikringsavtalen til dørfabrikanten, fordi selskapet hadde gått ut fra at fastmonterte installasjoner var omfattet av bygningsforsikringen til utleieren av produksjonslokalene. Konsekvensen var at en betydelig del av tapet ikke ble dekket.
Dørfabrikanten hadde over flere år benyttet en forsikringsmegler, som også hadde bistått med tegningen av forsikringene som gjaldt på skadetidspunktet. I lagmannsretten ble det rettskraftig avgjort at forsikringsmegleren utførte oppdraget på en måte som innebar erstatningsansvar for underdekningen i forsikringen for maskiner, inventar og løsøre. Spørsmålet for Høyesterett var begrenset til om erstatningen skulle settes ned som følge av skadelidtes medvirkning, med den begrunnelse at dørfabrikanten ikke hadde lest forsikringsvilkårene.
En enstemmig Høyesterett kom, i motsetning til lagmannsretten, til at dørfabrikanten ikke kunne bebreides for at underdekningen i forsikringen ikke ble avdekket. Erstatningen skulle derfor ikke settes ned etter skadeserstatningsloven § 5-1.
Den gjennomgangen av forsikringsvilkårene som ville vært nødvendig for å avdekke underdekningen, gikk etter Høyesteretts oppfatning ut over det som med rimelighet kunne forventes av dørfabrikanten, se avsnitt 60. Det ble i avsnitt 56 vist til at forsikringsmegleren etter avtalen var forpliktet til å identifisere risikoområder for dekningen, og at den omstendighet at forsikringsvilkår kan være kompliserte, er en viktig grunn til at en forsikringstaker er villig til å betale for det oppdraget som en forsikringsmegler skal utføre. Høyesterett la til grunn at når en profesjonell oppdragstager engasjeres for å utføre oppgaver som forsikringstaker ellers måtte ha utført selv, kan det ikke stilles samme krav til forsikringstakeren som når forsikringen er kjøpt direkte fra forsikringsgiver, se avsnittene 39 og 57. Det ble også lagt vekt på at dørfabrikanten ikke hadde noen konkret oppfordring til å lese forsikringsvilkårene og heller ikke noen konkret mistanke om underdekning, se avsnittene 54 og 60.
Høyesteretts dom innebærer at det påhviler forsikringsmeglere et strengt ansvar. Samtidig er resultatet konkret begrunnet, og Høyesterett er i avsnitt 37 eksplisitte på at det ikke generelt gjelder en høyere terskel for avkortning i saker om profesjonsansvar. Det er også verdt å merke seg Høyesteretts presisering i avsnitt 46, om at det å identifisere risikoområder for manglende dekning er noe annet enn å sette riktig forsikringssum for de eiendeler som er dekket, noe som i utgangspunktet vil bero på forsikringstakers opplysninger.