Åpenhetsloven stiller krav til at virksomheter som er omfattet av loven, skal utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger i henhold til § 4 og § 5 og besvare konkrete forespørsler om informasjon etter § 6 og § 7. Formålet med åpenhetsloven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Større virksomheter er for det første virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, det vil i praksis si allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper for øvrig. For det annet faller en virksomhet innenfor åpenhetslovens virkeområde hvis virksomheten overstiger to av følgende tre vilkår i henhold til åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav a:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Pliktene som pålegges virksomhetene i åpenhetsloven, er godt forankret i internasjonale retningslinjer og prinsipper for ansvarlig næringsliv, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Lovgiveren har understreket at åpenhetsloven ikke erstatter de internasjonale prinsippene og retningslinjene. Det forventes fremdeles at alle virksomheter kjenner til og følger UNGP og OECDs retningslinjer. Denne forventningen gjelder både dem som omfattes av lovens virkeområde og dem som faller utenfor. Dette innebærer at alle virksomheter bør utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer, selv om åpenhetsloven kun vil gjelde større virksomheter. På samme måte forventes det fortsatt at virksomhetene utfører aktsomhetsvurderinger for korrupsjon og miljøpåvirkning, selv om åpenhetsloven avgrenses til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. At åpenhetsloven har et snevrere virkeområde enn UNGP og OECDs retningslinjer må ikke tolkes som et signal om en snevrere forventning knyttet til UNGP og OECDs retningslinjer. Tvert imot er formålet med åpenhetsloven å løfte de internasjonale prinsippene og retningslinjene og sørge for at de i større grad blir kjent og etterlevd.
Større virksomheter som åpenhetsloven gjelder for, har plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som beskrevet i åpenhetsloven § 4. § 4 fastsetter detaljerte krav til aktsomhetsvurderingene i tråd med OECDs retningslinjer. I praksis vil mindre virksomheter som er underleverandører til virksomheter som er direkte omfattet av åpenhetsloven, måtte regne med å bli møtt med de samme forventningene for at større virksomheter skal ønske å benytte dem som underleverandører.
I henhold til § 5 skal virksomhetene offentliggjøre en redegjørelse for disse aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
Etter åpenhetsloven § 6 og § 7 har virksomhetene plikt til å svare på individuelle krav om informasjon om virksomhetenes håndtering av negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet skal i medhold av åpenhetsloven § 8 gi veiledning og etter § 9 føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Forbrukertilsynet kan fatte vedtak om forbud og påbud for å sikre at åpenhetsloven §§ 4 til 7 overholdes. Forbrukertilsynet kan ilegge tvangsmulkt med hjemmel i § 13 for brudd på enhver forpliktelse etter åpenhetsloven. Åpenhetsloven § 14 gir ikke hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter § 4. Derimot gir åpenhetsloven § 14 Forbrukertilsynet hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på plikten til å gi informasjon i § 5 og § 6 og brudd på fristene for å gi informasjon i § 7. Informasjonsplikten etter åpenhetsloven er gjenkjennelig med informasjonsplikten norske virksomheter har etter miljøinformasjonsloven § 16 (miljøinformasjon) og produktkontrolloven § 10 (produktspesifikk informasjon), men det er forskjeller i måten pliktene er utformet og regulert på.
Åpenhetsloven § 15 åpner for at de enkelte bestemmelsene i loven kunne settes i kraft til forskjellig tid. I Prop 150 L (2020-2021) nevner departementet muligheten for å sette de materielle reglene i loven i kraft før håndhevelsesreglene slik at virksomhetene som pålegges plikter etter loven, i så fall kunne fått en periode der de kunne bli kjent med reglene i loven og lage interne retningslinjer uten å risikere offentligrettslige reaksjoner. Ved resolusjon 1. oktober 2021 nr. 2929 ble åpenhetsloven likevel i sin helhet satt i kraft med virkning fra 1. juli 2022, og alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven, må dermed forholde seg til de pliktene som følger av loven fra dette tidspunktet. Det kan i den forbindelse være en god ide å engasjere ekstern juridisk bistand i forkant for å sikre at kravene i åpenhetsloven blir etterlevd fra dag 1.