Ny arvelov 2021

| Innsikt

Det er vedtatt endringer i testamentsreglene. Dette gjelder opprettelse, endring og tilbakekalling, samt regler om oppbevaring i domstolene. Det er også vedtatt overgangsbestemmelser. Er det behov for å behov for å gjøre endringer i tidligere testament?

Innledning

Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) trådte i kraft ved årsskiftet 2020/21. Regler om arv og skifte følger de lange historiske linjer. Heller ikke denne gangen ble det vedtatt forslag som vesentlig endrer testamentets stilling. Arvelovutvalgets forslag om å styrke gjenlevende ektefelle på bekostning av slekten ble ikke hørt. Også forslag om å svekke pliktdelsreglene, det vil enkelt si barnas arveandel etter loven, samt Arvelovsutvalgets forslag om mest mulig å likestille samboere og ektefeller ble ikke fulgt opp. Testamenter er derfor et godt verktøy for å regulere slike forhold i tråd med arvelaters ønske.

Arveloven og skifteloven er nå erstattet av en ny felles lov for dødsboskifter. Det er en stor fordel for brukeren å forholde seg til bare en lov når testamenter skal opprettes og problemer skal løses. Jeg skal her gi en oversikt over endringer i arveloven som gjelder testamenter.

Hva er et testament?

Et testament er en disposisjon som fraviker lovens bestemmelser om arverekken. Som dødsdisposisjon regnes arv og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det, jf arveloven § 42. Du må være over 18 år og ha rettslig handleevne, samt ikke være hindret av demens, rus eller psykisk utviklingshemming.

Testamentet må opprettes i «testaments form» for å være gyldig. Det vil si et skriftlig nedtegnet dokument. Du kan ikke spille inn en lydfil eller en film. Kongen kan i forskrift bestemme at testamenter kan opprettes digitalt, jf arveloven § 42. Slike forskrifter er ikke gitt.

Opprettelse av testament

Arveloven kapittel 7 har regler om opprettelse av testament. Arveloven § 42 bestemmer vilkårene for hva som må være oppfylt for at testamentet skal være gyldig: Testator skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.

Vitnene skal ha fylt 18 år og være habile, jf § 42 andre ledd. Tidligere måtte vitnene være tilstede sammen men nå holder det at de er tilstede hver for seg sammen med testator. Det er forbudt å testamentere til fordel for et testamentsvitne eller vitnets nærstående, f eks ektefelle, samboer og barn. Heller ikke en disposisjon til fordel for den vitnet er ansatt hos vil i utgangspunktet være gyldig.

Hva den enkelte kan råde over ved testament er begrenset av flere forhold. Her gis noen eksempler:

Dersom du ikke har barn eller ikke er gift, kan du disponere fritt over det du etterlater deg i testament. Du kan testamentere til naboen eller Røde Kors på bekostning av slekten.

Er du gift og har barn har ektefellen rett til en firedel av arven, men ektefellen har uansett rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet.

Dersom du ikke etterlater deg barn er ektefellen beskyttet inntil 6 G, jf arveloven § 10.

Dersom du har barn er to tredjedeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene dine. Pliktdelen er satt til 15G pr barn, det vil si kr 1 595 985 i dag.  Er du alene med to barn og har en formue på 20 mill, kan du testamentere bort nesten 17 mill til hvem du vil. Dersom det viser seg at pliktdelen er krenket, kan du risikere at hele testamentet blir ugyldig.

Samboere som ikke har felles barn har ikke arverett etter hverandre. Her er det mange som får seg en overraskelse, kanskje etter mange års samliv. Dette er derfor et praktiske område for anvendelse av testamentsinstituttet. Dersom det er felles barn i samboerskapet har samboer rett til arv tilsvarende fire ganger G. Samboeren uten felles barn må ha et testament å vise til for å få den samme firedel av arven fra livsledsageren som en gift person har krav på.

I motsetning til tidligere, åpner nå ny arvelov for at det i testament kan bestemmes at en arving skal motta en eiendom mot å utløse de andre. Dette vil begrense konfliktene knyttet til familiesteder og i tilfeller hvor en familie har flere eiendommer.

Nå er det også blitt felles regler for felles og gjensidige testamenter. Bestemmelsene gjelder når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument (felles testament), og når to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre (gjensidig testament).

Ved testament kan det gjøres lovvalg til arveretten i et land man er eller har vært statsborger av. Hvis du f eks er svensk statsborger bosatt i Norge kan du velge at svensk arveregler skal gjelde. Norsk statsborger i Norge kan ikke foreta et slikt valg.

Det anbefales at alle testament oppbevares i domstolene. Dette gjøres mot betaling av gebyr som pr i dag er kr 959. Testamentet vil fremkomme ved dødsfall.

Endring og tilbakekall

Testator kan tilbakekalle eller endre testamentet etter reglene i arveloven kapittel 2. Det vil i utgangspunktet være de samme reglene som for opprettelse av testament, jf arveloven § 41-46. For felles testament gjelder tilbakekallsregler i arveloven § 61.

Delvis overstrykning er ikke lenger gyldig som tilbakekall. Hele testamentet må i tilfelle overstrykes, jf arveloven § 48.

Overgangsbestemmelser – behov for endring i tidligere testament?

Arveloven § 180 bestemmer at gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Vurderingen av pliktdelsarven gjøres etter bestemmelsene i § 50 til 55 når arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse. Dersom arvelater dør før 01.01.22 gjelder tidligere pliktdelsregler. Det vil ha betydning i de tilfeller hvor testator har begrenset arven til den tidligere pliktdelsgrensen på en million kroner.

Disposisjoner kan bli satt til side ved tolking om de strider mot ny lov. Det vil derfor være tilrådelig å få en vurdering av om testamentet fortsatt utrykker dine ønsker og om dets innhold er tilpasset dagens lov. Særlig praktisk er at man nå kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, og at det ved testament kan bestemme at en livsarving skal få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verdt mer enn pliktdelsarven, forutsatt at livsarvingen betaler det overskytende til boet. Også ved generasjonsskifter, der det ofte er viktig å kontrollere overføringen av verdier som for eksempel skal sikre videre drift, kan det være fornuftig å få vurdert hvordan dette skal gjøres i henhold til dagens arvelov.


Dette er artikkel 2 av 4 i en serie om arv/skifte fra Simonsen Vogt Wiigs arverettsspesialister.