Ny arvelov - endring i pliktdelsreglene

| Innsikt

Den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021 gir blant annet arvelater større frihet til å bestemme over verdifulle eiendeler i testament. Konkret innebærer dette for eksempel at man har mulighet til å testamentere aksjer til en eller flere bestemte arvinger og dermed påvirke driften av virksomheten etter arvelaterens død.

Endring i pliktdelsreglene

Pliktdelsarv er arv forbeholdt avdødes livsarvinger (barn, barnebarn osv.) Denne arven kan man ikke råde fritt over i testament. Bestemmelsene om pliktdelsarv til livsarvinger er videreført i den nye loven. Som etter tidligere lov utgjør som utgangspunkt pliktdelsarven 2/3 av den formue man etterlater seg. Etter den gamle arveloven kunne pliktdelsarven begrenses oppad til NOK 1 000 000 per barn. I den nye arveloven er dette beløpet oppjustert til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette tilsvarer per i dag ca NOK 1 500 000.

For endringene knyttet til pliktdelsarven er det egne overgangsregler som medfører at den nye minstearven på 15G først vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven. Dette innebærer at dersom arvelater går bort i løpet av 2021 og etterlater seg et testament hvor pliktdelsarven begrenses til NOK 1 000 000 pr barn, ‍ så vil denne bestemmelsen stå seg.

Det er i den nye arveloven gitt større mulighet til å bestemme hva barna skal arve. Dette innebærer blant annet at det kan bestemmes at pliktdelsarven skal utbetales i kontanter, samt at det i testamente kan bestemmes at en eller flere av livsarvingene skal arve bestemte eiendeler selv om dette overstiger den enkelte arvings del av arven. Overskytende verdi skal i et slikt tilfelle betales til dødsboet.

Det er gitt nye regler om båndleggelse av pliktdelsarv.  Den nye arveloven åpner for at arvelater i testament kan fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over arven fra første krone, når det må anses å være til det beste for livsarvingen. Båndleggelsen kan gjelde frem til livsarvingen fyller 25 år. Etter tidligere arvelov kunne kun beløp over NOK 1 000 000 båndlegges.

Arv til ektefelle/samboer

Ektefellearven etter loven er uendret slik at ektefellens arv utgjør ¼ av dødsboet dersom arvelateren har livsarvinger. Ektefellen har uansett krav på en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet (ca kroner 400 000). I små bo der arvelateren etterlater seg nettoverdier på 400 000 kroner eller mindre, blir ektefellen dermed enearving.

Ektefellen har rett til en halvpart av arven når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, men foreldre og/eller søsken eller deres etterkommere. Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger har ektefellen krav på en minstearv på 6 ganger grunnbeløpet (ca kroner 600 000)

Ektefellen arver alt når arvelateren etterlater seg verken livsarvinger eller foreldre, søsken eller etterkommere av disse.

Ektefellens rett til arv kan begrenses i testament bare dersom ektefellen har fått kunnskap om testamentet. Minstearven på enten 4 eller 6 ganger grunnbeløpet kan imidlertid ikke fratas ektefellen ved testament.

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på 4 ganger grunnbeløpet. Samboer arverett gjelder også om arvelateren etterlater seg livsarvinger. Denne arveretten kan begrenses i testament bare dersom samboeren har fått kunnskap om testamentet.

Testamentsbestemmelser om gjenstander

Den nye arveloven gir arvelater større frihet til å bestemme over verdifulle eiendeler i testament

Etter den nye arveloven kan arvelater ha større innflytelse på fordelingen mellom arvingene. Med de nye reglene kan arvelater bestemme i testament at f.eks. ett av barna skal ha rett til å overta boligen eller hytta selv om denne er verdt mer enn arvingens arvelodd. Dette løses ved at arvingen betaler det overskytende til boet.  Den økte fleksibiliteten som man får, gjør at det for mange kan være grunn til å se på testamentet på nytt for å vurdere om man nå kan få til ønskede reguleringer som man hittil ikke har kunnet fastsette ensidig i testament. Konkret innebærer dette f.eks at man har mulighet til å testamentere aksjer til en eller flere bestemte arvinger og dermed påvirke driften av virksomheten etter arvelaterens død.

Tolkning av testament

Testamentet skal tolkes i samsvar det det testator mente. Det kan likevel oppstå tvil om hvordan et testament skal forstås, hva mente testator? I den nye arveloven er det lovfestet enkelte supplerende tolkningsregler som skal legges til grunn om det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Flere av disse supplerende tolkningsreglene er en videreføring fra tidligere arvelov. Det er imidlertid inntatt to nye tolkningsregler:

  • Om en testamentsarving dør før deg, går arven til testamentsarvingens barn (livsarvinger). Om dette ikke er ønskelig, bør dette presiseres i testamentet.
  • Testasjon til ektefelle eller samboer faller bort når samlivet avsluttes. Arverett etter loven bortfaller når begjæring om separasjon er mottatt av statsforvalteren (tidligere fylkesmannen).

De nye tolkningsbestemmelsene gjelder for dødsfall etter 1. januar 2021 uavhengig av når testamentet ble opprettet.

Dette er artikkel 3 av 4 i en serie om arv/skifte fra Simonsen Vogt Wiigs arverettsspesialister