Presentwater AS («PW») hadde gått til søksmål med krav om betaling av salgsprovisjon på mange millioner fra Yara Marine Technologies AS («YMT»), etter YMTs salg av eksosrenseanlegg til et cruiserederi. Bakgrunnen var at PW hadde vært et sentralt kontaktpunkt overfor cruiserederiet i startfasen av dialogen. Tingretten frifant YMT, mens lagmannsretten dømte YMT til å betale noe av det fremsatte kravet. Høyesterett frifant YMT (dissens 3-2), som var bistått av Simonsen Vogt Wiig-advokat Tage Brigt A. Skoghøy.
Det sentrale spørsmålet i saken var om det var inngått avtale som ga PW rett til salgsprovisjon, selv om partene verken hadde diskutert eller konkret avtalt dette. I mangel av konkret avtale, er det rettslige utgangspunktet at en eventuell rett til salgsprovisjon må grunnes i omstendighetene rundt salgene, sett i lys av partenes generelle relasjon og samarbeid, skriver Høyesterett. Konkret munner dette ut i spørsmålet om PW hadde «rimelig grunn til å tro» at det forelå en avtale om salgsprovisjon, hvor det også må tas i betraktning om det er oppnådd enighet om sentrale avtalevilkår eller ei. Høyesteretts flertall uttalte hertil at mellommannsforhold ikke står i noen særstilling i den forstand at det stilles lempeligere krav til avtaleinngåelser.
I saken forelå det ingen konsensus om noen avtalevilkår, og lagmannsretten hadde derfor «svært skjønnsmessig» måttet tilnærme seg fastsettelsen av salgsprovisjonen. Det er ikke domstolenes oppgave å opptre som avtaleforfattere med utgangspunkt i en uklar partsvilje, uttalte Høyesteretts flertall. Den manglende enighet underbygget at det verken kunne legges til grunn noen felles partsvilje eller noen berettigede forventninger om godtgjørelse, som kunne resultere i at avtale ble ansett for å være kommet i stand.