Hjem / Innsikt / Ny forvaltningslov

Ny forvaltningslov

NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov, ble overlevert til justisministeren og kommunal- og moderniseringsministeren 14. mars 2019. Det ligger et meget omfattende arbeid bak utredningen. Et svært kompetent utvalg, under ledelse av professor Inge Lorange Backer og med bl.a. partner advokat Marianne Abeler (SVW), har levert et imponerende arbeid. Sekretariatet skal ha sin del av honnøren.
Stone Lion and Stortinget

Utredningen behandler mange forvaltningsrettslige problemstillinger i stor dybde. Fremstillingen av gjeldende rett vil være meget nyttig for alle som kommer borti forvaltningsrettslige problemstillinger. For eksempel drøftes i kapittel 27 spørsmål som reiser seg når det offentlige inngår avtaler. Dette er praktisk viktig, og ikke så lett å lese seg til andre steder.

Selve utkastet til ny lov vil være gjenkjennelig for alle som har arbeidet med den gamle forvaltningsloven. Hovedvekten har ligget på økt brukervennlighet og å gjøre loven tilpasset vår tid. Det er lagt stor vekt på at lovens språk skal være lett å forstå. Sentrale hensyn som er avveid i loven er rettssikkerhet og effektivitet. Lovutkastet legger til rette for at forvaltningen kan treffe avgjørelser ved helautomatisert behandling.

Saksbehandling kan være mer eller mindre automatisert, for eksempel der relevante data automatisk hentes fra databaser og deretter behandles manuelt, eller der hele saksbehandlingsrutinen er automatisert med unntak av en manuell rutine for skjønn. Saksbehandlingen kan også være helautomatisert, slik at saken påbegynnes og sluttføres i systemet uten at noe menneske er involvert i behandlingen av hver sak. Statens lånekasse og skatteetaten har kommet langt i automatisering. Helautomatisert saksbehandling kan få et preg av black box, særlig når det kombineres med maskinlæring. Det reiser også særlige spørsmål etter personvernforordningen.

Taushetspliktsreglene er omredigert, forenklet og presisert. Kravet til begrunnelse for enkeltvedtak er skjerpet. Noen av de aller mest sentrale ulovfestede forvaltningsprinsippene er foreslått tatt inn i loven: at forvaltningsorganet ikke skal legge vekt på utenforliggende hensyn og at forvaltningsskjønn ikke skal være vilkårlig eller innebære usaklig forskjellsbehandling. Videre er det lagt større vekt på at klagebehandlingen skal være uavhengig. Det er også foreslått tatt inn regler om hvordan offentlig myndighet skal kunne delegeres. Reglene om partsinnsyn er foreslått overført til offentleglova.

En endring fra dagens lov som kanskje advokater særlig vil merke seg, er at et flertall i utvalget foreslår å fjerne den lovfestede retten til å få dekket sakskostnader ved en klage som fører frem. Flertallet anser det mer målrettet om en kan styrke rettshjelpsordninger i sakstyper som har velferdsmessig betydning. Et mindretall har gått inn for å videreføre en rett til dekning av sakskostnader, om enn noe mer begrenset enn i dag.