Innledning
Det er kun unntaksvis adgang for arbeidsgiver til å frata en oppsagt arbeidstaker arbeidsoppgavene innenfor oppsigelsestiden. For at dette skal være mulig må det foreligge “særlig tungtveiende grunner”.
I denne saken ble to saksbehandlere sagt opp og gitt pålegg om å fratre stillingen umiddelbart. De fikk dermed ikke mulighet til å arbeide i oppsigelsestiden. Tingretten kom til at disse to arbeidstakerne hadde rett til å utføre arbeid i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver anket saken til lagmannsretten, som kom til at arbeidsgiver ikke lenger hadde rettslig interesse i å få prøvd saken overfor arbeidstaker A. Spørsmålet om rett til å utføre arbeid i oppsigelsestiden ble derfor kun prøvd overfor arbeidstaker B.
Utgangspunktet er at arbeidstaker har rett til å stå i stillingen og utføre arbeid i oppsigelsestiden
Lagmannsretten viser innledningsvis til at det klare utgangspunktet er at en oppsagt arbeidstaker har rett til å stå i stilling og utføre arbeid i oppsigelsestiden. Bare unntaksvis er det adgang til å frata en oppsagt arbeidstaker arbeidsoppgavene i oppsigelsestiden, og det er da et vilkår at det foreligger “særlig tungtveiende grunner” for at arbeidstaker skal fratas arbeidsoppgavene. Dette er allerede fastslått i tidligere Høyesterettsdom (jf. HR-2009-1883-U).
Hva vil utgjøre “særlig tungtveiende grunner”?
Lagmannsretten viser til at kravet til at det foreligger “særlig tungtveiende grunner” for fratreden i oppsigelsestiden er et strengt kriterium”. Lagmannsretten fastslår videre at vurderingen av om arbeidstaker kan fratas arbeidsoppgavene i oppsigelsestiden må bero på en totalvurdering av arbeidsgivers og arbeidstakers interesser og behov. Relevante momenter vil være det sannsynlige utfall av oppsigelsessaken, mulig alternativ plassering eller andre arbeidsoppgaver for arbeidstaker, økonomisk belastning, følger for andre ansatte og om arbeidsgivers saksbehandling har vært betryggende.
Særlig om adgangen til å frata arbeidsoppgaver i oppsigelsestiden på bakgrunn av samarbeidsproblemer
Den konkrete saken gjaldt spørsmålet om Arbeidsgiver kunne frata arbeidstaker hennes arbeidsoppgaver som følge av den rolle hun hadde hatt i en arbeidsmiljøkonflikt ved arbeidsplassen. Arbeidsgiver anførte at de som følge av denne konflikten ikke hadde noe annet valg enn å gi arbeidstaker oppsigelse og pålegg om fratreden i oppsigelsestiden. Lagmannsretten viste her til at:
“Til dette skal lagmannsretten bemerke at tingretten har vurdert at B har vært bidragsyter til den konflikten som har pågått over tid, hvor ledelsen har vært én fraksjon og de ansatte som har vært Delta-organiserte har vært den andre fraksjonen. Tingretten har sett at situasjonen har vært fastlåst over mange år, og har også uttrykt en viss forståelse for at oppsigelsene har vært et ledd i å forsøke å løse situasjonen i mangel av andre fullgode alternativer. Tingretten har imidlertid ikke funnet at B har vært betydelig mer konfliktskapende i denne sammenheng enn det andre har vært, og har heller ikke funnet grunn til å identifisere B med de handlinger og de utsagn som har kommet fra andre representanter fra Delta”.
Da arbeidstaker ikke kunne anses å ha skyld i, eller være vesentlig mer konfliktskapende i arbeidsmiljøet enn andre ansatte, kom Lagmannsretten til at det ikke kunne anses å foreligge “særlig tungtveiende grunner”.
Avslutning
Spørsmålet om muligheten for å frata arbeidstaker arbeidsoppgavene i oppsigelsestiden er av erfaring et spørsmål som ofte kommer opp i oppsigelsessaker. Dommen gir en nærmere avklaring av hvilke momenter som får betydning når en skal vurdere om vilkåret “særlig tungtveiende grunner” er oppfylt, og den gir dermed en mer konkret veiledning til den vurdering som arbeidsgiver må foreta i de sakene der dette spørsmålet aktualiseres.