Hjem / Innsikt / Ny norsk KI-lov på vei – hva betyr det for norske virksomheter?

Ny norsk KI-lov på vei – hva betyr det for norske virksomheter?

Regjeringen har sendt forslag til ny KI-lov på høring. Loven vil gi felles regler for kunstig intelligens i Norge, styrke trygg og etisk bruk, og kreve mer av alle som utvikler eller bruker KI – ikke bare teknologigigantene.
getty-images-kFoddA8WiWQ-unsplash

En viktig milepæl i Norges digitale strategi
30. juni 2025 sendte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ut forslag til ny norsk lov om kunstig intelligens på høring. Lovforslaget er en del av regjeringens nasjonale digitale strategi og vil gjennomføre EUs KI-forordning (AI Act) i norsk rett. Målet er å sikre trygg, etisk og ansvarlig bruk av KI – med like regler i hele EØS.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) foreslås som koordinerende KI-tilsyn. Høringsfristen er 30. september 2025, og planen er ikrafttredelse sommeren 2026, samtidig med EU.


Formålet: beskytte mennesker og bygge tillit

Loven bygger på en risikobasert tilnærming. Jo høyere risiko et KI-system medfører for helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter, desto strengere krav stilles. Uakseptabel risiko forbys, høy risiko underlegges omfattende krav, mens lav- og minimalrisiko-systemer får færre plikter – men må fortsatt være transparente.

Regjeringen peker på at tillit er avgjørende for å realisere potensialet i KI. Sikker og ansvarlig bruk skal bidra til innovasjon, samtidig som menneskerettigheter og personvern ivaretas.


Gjelder alle – også brukerne av KI

En vanlig misforståelse er at regelverket kun gjelder KI-leverandører. KI-loven vil også omfatte norske virksomheter som bruker KI, uansett hvor teknologien er utviklet. Loven omtaler dette som idriftsetting.

Eksempel: Dersom en virksomhet benytter KI i rekruttering, gjelder strengere regler om transparens, ikke-diskriminering og menneskelig kontroll. Mange kan bruke KI uten å vite det – for eksempel innebygd i tredjepartsløsninger. Loven gjør det nødvendig å kartlegge hvor og hvordan KI faktisk brukes.

Loven gjør det nødvendig å kartlegge hvor og hvordan KI faktisk brukes – og å avklare hvilken rolle virksomheten har etter loven (for eksempel som leverandør, idriftsetter eller annen aktør). Rollen avgjør hvilke plikter og krav som gjelder.

En vanlig misforståelse er at regelverket kun gjelder KI-leverandører. KI-loven vil også omfatte norske virksomheter som bruker KI, uansett hvor teknologien er utviklet.

Mer enn et regelverk – et strategisk valg
Som del av forberedelsene lanserte regjeringen nylig en nasjonal veileder for ansvarlig bruk av KI-assistenter. Den gir praktiske råd om styring, ansvar og etikk, og bør brukes sammen med KI-loven for å sikre helhetlig etterlevelse.

Å være tidlig ute med etterlevelse gir ikke bare redusert juridisk risiko – det kan også være et konkurransefortrinn. Virksomheter som viser at de bruker KI på en trygg, lovlig og etisk måte, styrker tillit hos kunder, ansatte og samarbeidspartnere.


Slik bør norske virksomheter forberede seg

  • Kartlegg all bruk av KI – også indirekte via tredjepartsløsninger.
  • Avklar hvilken rolle virksomheten har for hvert KI-system (f.eks. leverandør, idriftsetter/deployer), da dette avgjør hvilke krav som gjelder.
  • Vurder risiko for hvert KI-system i lys av bruksområde og formål.
  • Oppdater retningslinjer og rutiner for ansvar, transparens og oppfølging.
  • Følg med på veiledning fra myndighetene, og bygg kompetanse internt.

Når KI-loven trer i kraft, vil den sette en ny standard for digital ansvarlighet. De virksomhetene som starter arbeidet nå, står best rustet til å møte kravene – og til å bruke KI som et sikkert og strategisk verktøy.