Spørsmålene for EFTA-domstolen
Hovedsaken gjaldt det nasjonale universitetssykehuset på Island (Landspitali) sin oppsigelse av særskilte overtidsavtaler for tekniske støtteenhetsarbeidere, som var i tillegg til arbeidstakernes arbeidsavtaler. De berørte arbeiderne ble i stedet tilbudt nye midlertidige avtaler som dekket vanlig overtid. Spørsmålet i saken var om oppsigelsene av overtidsavtalene var å anse som masseoppsigelser etter den islandske loven om masseoppsigelser.
Spørsmålene til EFTA-domstolen var
- Om en arbeidsgiver som har til hensikt å si opp avtaler om fast overtid med en gruppe arbeidstakere, er pålagt å innlede drøftinger med arbeidstakernes representanter og inngi melding til vedkommende offentlige myndighet etter direktivet.
- Om arbeidsgivers forpliktelser opphører dersom oppsigelsen av avtalene ikke ender med oppsigelse av arbeidstakernes hele arbeidsforhold.
- Om det var av betydning for svarene på de to første spørsmålene at de faste overtidsavtalene spesifikt var inngått i selvstendige avtaler i tillegg til arbeidstakernes arbeidsavtaler.
Når inntrer plikten til å innlede drøftinger og inngi melding
Når det gjaldt det første spørsmålet slo EFTA-domstolen fast at direktivet artikkel 1 nr. 1 bokstav a) første ledd, som viser til “masseoppsigelse”, må forstås slik at når en arbeidsgiver ensidig og til skade for arbeidstakeren, foretar betydelige endringer i vesentlige elementer i en arbeidsavtale av grunner som ikke er knyttet til den enkelte berørte arbeidstaker, faller tilfellet inn under definisjonen av “oppsigelse”.
Direktivets artikkel 1 nr. 1 andre ledd viser til at “Ved beregninger av antall oppsigelser i henhold til første ledd bokstav a) skal andre former for opphør av arbeidskontrakter som skjer på arbeidsgivers initiativ av en eller flere grunner som ikke kan tilskrives den enkelte berørte arbeidstaker, likestilles med oppsigelser, forutsatt at antall oppsigelser er minst fem“. EFTA-domstolen viste til at direktivet artikkel 1 nr. 1 andre ledd må tolkes slik at et varsel om endring, som ikke utgjør en “oppsigelse”, kan behandles som sådan under direktivet forutsatt at vilkårene i artikkel 1 nr. 1 andre ledd er oppfylt.
EFTA-domstolen fastslo videre at drøftelsesprosessen etter direktivets artikkel 2 må innledes når en strategisk eller kommersiell beslutning tvinger en arbeidsgiver til å overveie eller planlegge for masseoppsigelser. I de tilfeller hvor beslutningen om å endre arbeidsvilkårene kan bidra til å unngå masseoppsigelser, må drøftelser starte når arbeidsgiver har til hensikt å gjøre slike endringer. EFTA-domstolen understreket videre arbeidsgivers plikt etter artikkel 3 første ledd, som fastslår at det skal gis melding til vedkommende offentlige myndighet om eventuelle planlagte masseoppsigelser, inkludert forventede oppsigelser etter direktivet artikkel 1 nr. 1 bokstav a) første ledd, og de som behandles som sådan etter direktivet artikkel 1 nr. 1 andre ledd.
Betydningen av etterfølgende forhold
EFTA-domstolen la til grunn at arbeidsgivers forpliktelser til å innlede drøftinger og til å inngi melding til vedkommende offentlige myndighet, ikke kan avhenge av etterfølgende omstendigheter. Det er følgelig uten betydning om avslutningen ble at avtalene faktisk ble avsluttet.
Betydningen av hvor avtalevilkårene fremgår
EFTA-domstolen slo avslutningsvis fast at en arbeidstakers ansettelsesvilkår må ses under ett, slik at det er uten betydning om en arbeidstakers ansettelsesvilkår er fastsatt i en avtale eller i flere avtaler.
Les mer om den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen her.