Den 16. desember 2024 vedtok Det europeiske råd, også kjent som EUs toppmøte, den 15. sanksjonspakken mot Russland. Dette vedtaket er en respons på Russlands fortsatte folkerettsstridige angrep på Ukraina. Pakken bygger på tidligere tiltak og introduserer nye virkemidler for å ramme Russlands økonomi, militære kapasitet og omgåelsesstrategier.
Sanksjonspakken gjenspeiler EUs mål om å redusere Russlands evne til å finansiere krigføringen, samtidig som den beskytter europeiske selskaper mot represalier og juridiske risikoer i Russland. Det som gjør denne sanksjonspakken særlig bemerkelsesverdig, er målrettede tiltak mot kinesiske selskaper for deres støtte til Russlands krigsinnsats, samt en forsterket innsats mot den såkalte russiske skyggeflåten.
Den 15. sanksjonspakken bekrefter EUs langsiktige strategi, som er å svekke Russlands økonomiske og militære evne til å opprettholde krigen. Denne pakken er med sin klare målretting av tredjeland som Kina, India og Iran, et skritt i retning av et mer omfattende og globalt rettet sanksjonsregime. For norske aktører betyr dette en stadig mer kompleks regulering som krever årvåkenhet og nøyaktig etterlevelse av regelverket.
**I tillegg til tiltakene mot Russland har EU også innført restriktive tiltak mot 26 enkeltpersoner og 2 enheter i Hviterussland, som svar på landets fortsatte støtte til Russlands militære aggresjon og menneskerettighetsbrudd.
Tiltak mot Russlands skyggeflåte
Et av de sentrale elementene i den 15. sanksjonspakken er tiltak rettet mot Russlands såkalte «skyggeflåte». Denne flåten består av tankskip fra tredjeland som frakter russisk olje og oljeprodukter for å omgå eksisterende sanksjoner. EU har nå utvidet listen over skip som er forbudt fra å anløpe europeiske havner eller motta tjenester fra europeiske selskaper. Totalt er 52 nye skip lagt til listen, noe som bringer det samlede antallet til 79 sanksjonerte fartøy.
Målet med disse tiltakene er å hindre at Russland genererer inntekter fra eksempelvis oljeeksport, som er en viktig finansieringskilde for krigføringen mot Ukraina.
Strengere eksportrestriksjoner
For å ytterligere svekke Russlands militære og industrielle kompleks, er 32 nye enheter underlagt strengere eksportrestriksjoner. Dette gjelder varer med dobbelt anvendelse og teknologi som kan styrke Russlands forsvars- og sikkerhetssektor. Noen av de berørte enhetene er lokalisert i tredjeland som Kina, India, Iran, Serbia og De forente arabiske emirater. Dette markerer en betydelig utvidelse av sanksjonsregimet, hvor EU nå også målretter selskaper utenfor Russland som indirekte støtter krigføringen.
For første gang er altså kinesiske selskaper, som leverer dronedeler og mikroelektroniske komponenter til Russland, inkludert i sanksjonene. Ifølge den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen (til nyhetsbyrået Ritzau, gjengitt i Forsvarets forum)[1] er tiltakene mot Kina et direkte resultat av vurderingen om at Russlands militære fremgang delvis skyldes kinesisk støtte. Dette viser også en økende vilje til å stramme inn på tredjelands involvering i konflikten.
Nye individuelle sanksjoner
Den 15. sanksjonspakken inkluderer også 84 nye oppføringer på sanksjonslisten, fordelt på 54 enkeltpersoner og 30 enheter. Disse sanksjonene rammer blant annet militærpersonell involvert i angrep
på sivile mål, ledere i energisektoren, personer ansvarlige for deportasjon av ukrainske barn, propagandister, samt individer og selskaper fra tredjeland som Kina, India, Iran, Serbia og De forente arabiske emirater som støtter Russlands krigsinnsats.
De sanksjonerte er underlagt frysing av eiendeler, og EU-borgere og selskaper har forbud mot å gjøre midler tilgjengelige for dem. De sanksjonerte enkeltpersonene er også underlagt reiseforbud i EU.
Beskyttelse av europeiske selskaper
For å beskytte europeiske selskaper mot juridiske risikoer og straff fra russiske myndigheter, innfører den 15. sanksjonspakken et forbud mot anerkjennelse eller håndheving av visse russiske dommer. Spesielt gjelder dette dommer utstedt i henhold til artikkel 248 i den russiske voldgiftsprosedyreloven. Disse dommene har tidligere hindret motparter i å føre rettssaker utenfor Russland. Det nye tiltaket sikrer at slike straffer ikke kan iverksettes mot EU-operatører innenfor EU.
I tillegg har EU åpnet for frigjøring av frosne kontantbeholdninger holdt av europeiske verdipapirsentraler. Dette er et svar på økende rettssaker og beslag av eiendeler som følge av russiske gjengjeldelsestiltak.
Norges oppfølging av sanksjonene
Norge støtter fullt ut EUs sanksjonspakker og innfører dem i norsk rett gjennom forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (sanksjonsforskriften) og eksportkontrollregelverket. Utenriksdepartementet har ansvar for å sikre overholdelse av sanksjonene i Norge.
Det norske regelverket er i stor grad harmonisert med EUs, og Norge følger de fleste tiltak uten avvik. Unntak og tilpasninger gjøres der det er nødvendig, for eksempel i spørsmål om havneforbud og enkelte særnorske forhold. Likevel er det norske sanksjonsregimet like omfattende som EUs for å sikre en enhetlig og effektiv tilnærming.
Hvordan Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig kan bistå
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har omfattende erfaring innen sanksjonsforskriften og eksportkontrollreglene og særlig relatert til:
- Tolkning og implementering: Vi hjelper med å tolke gjeldende sanksjoner og implementere interne rutiner for compliance.
- Risikohåndtering: Rådgivning om risiko knyttet til handel med Russland og tredjeland.
- Overholdelse av regelverk: Vi bistår med etterlevelse av sanksjonsforskriften og eksportkontrollreglene.
Vårt team følger kontinuerlig utviklingen i sanksjonsregelverket.