Direktivet forplikter store selskaper til å ha en omstillingsplan som er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader Celsius. Både egne utslipp og i en viss utstrekning såkalte nedstrømsutslipp synes å være omfattet. På stammespråket kalles disse utslippsgruppene “Scope 1, 2 og 3”.
Ettersom verdens gjenværende karbonbudsjett for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er på bare 60 gigatonn CO2 (66 prosent sjanse) eller 250 gigatonn (50 prosent sjanse), medfører det nye direktivet krav om umiddelbare, vedvarende og dype utslippskutt.
Direktivet forplikter de store selskapene til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og rådende miljøkonvensjoner. Det siste er spesielt viktig, fordi det utvider aktsomhetsplikten for store norske selskaper som opererer i EU. Til nå har disse selskapene kun måttet etterleve aktsomhetsloven, som foreløpig avgrenser mot miljøkonvensjoner. Med det nye direktivet fra EU, er denne avgrensningen i norsk lov overmoden for revisjon. En slik endring er allerede varslet i forarbeidene.
Bøter og erstatningsansvar. Dersom selskapene ikke etterlever pliktene etter direktivet, kan det bli aktuelt med sivilt erstatningsansvar eller pønale reaksjoner hjemlet i direktivets sanksjonsbestemmelser.
Direktivet gjelder selskaper i EU med mer enn 500 ansatte og netto global omsetning på mer enn 150 millioner euro. Selskaper utenfor EU vil omfattes etter tre år, dersom de omsetter for mer enn 150 millioner euro netto i EU-området.
Et omtvistet spørsmål i forhandlingene har vært om finanssektorene skal omfattes eller ikke. Foreløpig holdes finanssektoren utenfor, men unntaket kan bli midlertidig. Direktivet åpner for å innlemme denne sektoren fremover, basert på studier av hvilken betydning det vil få.
Klimasøksmål banet vei. Med dette aktsomhetsdirektivet har EU nå langt på vei fastslått i lov det som en tingrett i Nederland i 2021 utledet av generelle aktsomhetsprinsipper, i en mye omtalt forføyningsavgjørelse mot selskapet Shell.
Les analysen av Shell-dommen her.
Når ankesaken kommer opp for nederlandske domstoler om kort tid, trenger Shells ankemotpart i Milieudefensie ikke lenger bare vise til ulovfestet rett, men kan slå i bordet med regelverk vedtatt på EU-nivå for alle store selskaper, som krever at selskapene har en forretningsplan og en strategi som er kompatibel med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Slik sett representerer EUs nye aktsomhetsdirektiv kanskje det sterkeste gjennomslaget for klimasøksmål så langt. Rettsoppfatningen i en påanket tingrettsdom fra Haag blir nå gjeldende rett for alle store selskaper i regionen.