Nytt verktøy for å redde levedyktige virksomheter - rekonstruksjonslov.

Nye regler om rekonstruksjon av virksomhet

| Innsikt

Regjeringen fremmet i går, 15. april, forslag om ny midlertidig lov om rekonstruksjon (Prop. 75 L (2019-2020)) for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbruddet av covid-19. Regjeringen foreslår omfattende endringer i reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. Begrepet gjeldsforhandlinger erstattes av begrepet "rekonstruksjon" som synliggjør en langt mer fremoverlent tilnærming enn hva de tidligere reglene gav spillerom for.

1.       Innledning

Hovedformålet med lovforslaget er å etablere et effektivt verktøy for å rydde opp i virksomheters gjeldsproblemer. Siktemålet er at dette skal bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres. Reglene har ikke til hensikt å bidra til at tapsbringende virksomheter videreføres på kreditorenes regning. Reglene skal bidra til å sortere ut hvilke virksomheter som kan være levedyktige.

Reglene om gjeldsordning har lenge vært overmoden for revidering. Det er i forslaget gitt utrykk for at reglene om rekonstruksjon i første omgang forslås som midlertidige, men at disse bør kunne danne basis for å kunne videreutvikles til å bli permanente regler.

Forslaget omfatter alle bransjer og gir håp for at levedyktige bedrifter kan berges gjennom en vellykket rekonstruering.

I det følgende gis det en kort oversikt over noen av de viktigste endringsforslagene.

2.       Skyldnerens økonomiske stilling – grunnvilkår for åpning av rekonstruksjon

Etter dagens regler kan skyldneren bare begjære åpning av gjeldsforhandlinger når skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller». Skyldneren må med andre ord etter dagens regler være «illikvid». Dette forslås endret slik at skyldneren kan begjære åpning av rekonstruksjonsforhandling allerede når skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Det er med dette ikke lenger krav om at skyldneren må være illikvid – betalingsudyktig – for å kunne begjære rekonstruksjon. Dette kan bidra til å øke mulighetene for å lykkes i en rekonstruksjonsprosess.

Dersom en fordringshaver begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandlinger, må kreditorene derimot sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Dette innebærer et strengere krav for åpning av gjeldsforhandling enn om dette begjæres av skyldneren selv.

3.       Lemping av fortrinnsretten for merverdiavgift og skattekrav

Forslaget legger opp til at det kan gjøres unntak fra det offentliges fortrinnsrett for skattekrav og merverdiavgiftskrav mv. dersom dette skulle anses hensiktsmessig. Tidligere har det ikke vært rom for å gi avkall på fortrinnsretten. I praksis har fortrinnsretten vanskeliggjort å finne løsninger for virksomheten ettersom det ofte ikke er tilgjengelige midler til å bidra til løsninger for andre kreditorer etter at fortrinnsberettigede kreditorer har fått full dekning.

Departementet foreslår nå i forskrift midlertidige unntak fra fortrinnsretten for krav på skatt og merverdiavgift mv. etter dekningsloven § 9-4. Unntak gis etter en nærmere «hensiktsmessighetsvurdering» og det er ingen automatikk i at unntak gis. Det presiseres videre at avviket fra fortrinnsretten ikke vil bli videreført i en permanent ordning uten at dette er nærmere utredet.

4.       Finansiering av rekonstruksjonsprosessen og skyldnerens virksomhet under prosessen

Den som begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling må redegjøre for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingene skal finansieres. Videre kan retten pålegge den som begjærer rekonstruksjonsforhandlinger å stille forskudd eller sikkerhet for kostnadene ved rekonstruksjonsprosessen.

Forslaget utvider imidlertid rammene for finansing av prosessen ved at skyldneren i tillegg kan etablere nye pantesikkerheter for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt superprioritet. At lånet har «superprioritet» innebærer at pantesikkerheten går foran eksisterende panthavere, jf. forslagets § 19. Slike lån foreslås dessuten i tillegg sikret ved lovbestemt pant med prioritet foran eksisterende panthavere etter panteloven § 6-5.  Avtale om lån med sikkerhet kan bare inngås med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Skyldneren skal før rekonstruksjonsutvalget gir samtykke, fremlegge budsjett for driften som viser at det er behov for slikt lån.

Berørte panthavere kan fremsette begjæring for retten om at rekonstruksjonsutvalgets samtykke skal omgjøres. Dersom eksisterende panthaveres sikkerhet blir vesentlig forringet, eller retten finner at det ikke er tilstrekkelig behov for slikt lån, kan retten omgjøre rekonstruksjonsutvalgets samtykke.

Regelen som nå foreslås er ny sammenlignet med konkursloven gjennom at det nå kan etableres pantesikkerhet med særlig prioritet foran andre panteheftelser for lån til finansiering av fortsatt drift under rekonstruksjon og finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen. Finansieringen kan  ikke brukes til dekning av gjeld fra tiden før åpning av rekonstruksjonen, men bare til videre drift under prosessen og dekning av kostnadene ved rekonstruksjonen.

5.       Ikke lenger krav om minimumsoppgjør til kreditorene (minimumsdividende)

Kravet om minimumsdividende har vært en av de største svakhetene ved dagens ordning med stivbeinte og formalistiske regler med krav om minimumsdividende på minimum henholdsvis 50 % eller 25 %. Dette gjorde de gamle gjeldsforhandlingsreglene lite fleksible. I mange tilfeller ville en gjeldsforhandlingsløsning tilføre kreditorene mer midler enn en konkurs, selv om gjeldsforhandlingen gav et utkomme til kreditorene på under 25 %.

Forslaget avvikler kravet om minimumsdividende til kreditorene både ved frivillig rekonstruksjon med tilslutning fra samtlige av kreditorene og tvungen akkord med tilslutning av minst 50 % av kreditorene. Forslaget må imidlertid sees i sammenheng med at frivillig rekonstruksjon forutsetter tilslutning fra samtlige kreditorer og en tvungen rekonstruksjon forutsette tilslutning av minst 50 % av kreditorene. For kreditorene vil alternativet ofte være konkurs og en påtvunget akkord vil ofte gi et bedre resultat enn en konkursbehandling.

6.       Vedtakelsesregler

Gjeldende regler har noe mer komplekse avstemmingsregler der flertallskravet avhenger av om det forslås mer enn 25 % dividende eller mer enn 50 % dividende. Forslaget som nå fremmes innebærer i all enkelhet enten full oppslutning fra kreditorene i en frivillig rekonstruksjon eller mer enn 50 % oppslutning fra kreditorene ved en rekonstruksjon som inneholder tvangsakkord. Endringen innebærer med dette at en tvangsakkord kan vedtas av et flertall, det vil si mer enn halvparten av alle kjente fordringer som har stemmerett. Et flertall av de stemmeberettigede fordringene må aktivt ha stemt for forslaget.

Selv om et akkordforslag er vedtatt med tilstrekkelig flertall, skal dette stadfestes av retten før endelig rekonstruksjon er bindende.  Etter forslagets § 48 kan retten nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag enten når forslaget vil virke støtende eller når forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.

7.       Konvertering av gjeld til egenkapital

Konkursloven har i dag ikke særlige regler om konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med gjeldsforhandling. En slik ordning krever dermed aksept fra alle kreditorene. Dette må i tillegg behandles på generalsamling iht. aksjelovenes regler.

I utredningen foreslås det nye regler som legger til rette for at rekonstruksjonen kan gå ut på at gjeld konverteres til egenkapital. Det foreslås i denne forbindelse at generalforsamlingen skal kunne treffe beslutningen om kapitalforhøyelse med simpelt flertall. Tilsvarende foreslås også at beslutningen om kapitalnedsettelse skal kunne treffes med simpelt flertall på generalforsamlingen. De foreslåtte bestemmelsene fremgår av § 35 og § 27 annet ledd i lovforslaget.

Det er i lovforslaget lagt opp til en sikkerhetsventil der retten gis adgang til å beslutte at ordningen med omgjøring av gjeld til egenkapital skal omfatte samtlige kreditorer hvis tungtveiende hensyn taler for det, og de kreditorene som har motsatt seg ordningen, åpenbart ikke har rimelig grunn til dette.

8.       Skyldnerens kontrakter mv.

Etter gjeldene dekningslov § 7-3 a løper skyldnerens kontrakter videre selv om det er besluttet gjeldsforhandling. Dette videreføres, men med en del endringer som ytterligere begrenser en kontraktsparts adgang til å heve kontrakten som følge av betalingsmislighold.

Som utgangspunkt kan skyldnerens kontraktsmotpart ikke heve avtalen på grunnlag av at det er åpnet gjeldsforhandling, jf. dekningsloven § 7-3 a. Hvis hevingen derimot allerede er skjedd før gjeldsforhandling ble åpnet, foreligger det ikke lenger noen bindende avtale. I endringsforslaget legges det opp til at en kontraktspart som hovedregel ikke kan gjøre gjeldene en heving av kontrakten foretatt de siste fire ukene før fristdagen på grunnlag av skyldnerens betalingsforsinkelse, jf. forslaget i utredningen om endring av dekningsloven § 7-3 a. Unntak fra hevingsforbudet vil være de tilfeller der hevingen er begrunnet i andre forhold enn betalingsmislighold eller partene har innrettet seg iht. at avtalen er hevet før fristdagen. Sistnevnte vil typisk gjelde i tilfeller der det f.eks. er inngått ny avtale med ny kontraktspart for å fullføre kontrakten som er hevet.

9.       Enklere regler for små virksomheter

Konkursloven har i dag ingen særlige regler om gjeldsforhandling for små virksomheter. Reglene er de samme om gjeldsforhandlingen gjelder et børsnotert selskap eller et enkeltmannsforetak. Departementet viser til at det er behov for å utrede spørsmålet om særskilte regler for små foretak.  Departementet foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i § 61 i lovforslaget slik at det kan gis bestemmelser om dette på et senere tidspunkt. Forslag til slike regler foreligger p.t. ikke.

10.   Skjerpede krav til innholdet i skyldnerens begjæring om rekonstruksjon

Rekonstruksjon kan begjæres både av skyldneren og en fordringshaver. Vilkårene for åpning av rekonstruksjon er noe annerledes avhengig av om rekonstruksjonen åpnes av skyldneren eller en fordringshaver. Vi viser til pkt. 1 over om skyldnerens økonomiske stilling som vilkår for åpning av rekonstruksjon.

En begjæring om rekonstruksjon fra skyldneren må etter forslagets § 3(2) inneholde:

  • en kort redegjørelse for de økonomiske problemene
  • en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
  • en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet
  • en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres
  • en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld
  • en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.

11.   Avslutning – kort om hovedlinjene i prosessen

En begjæring om rekonstruksjon inngis til tingretten som tar stilling til om vilkårene for å åpne rekonstruksjon er oppfylt, jf. forslagets § 2.

Dersom retten finner vilkårene for å åpne rekonstruksjon for oppfylt oppnevnes en rekonstruktør og kreditorutvalg, jf. forslagets § 8. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring innen insolvenslovgivningen.

Skyldneren skal innen 4 uker fremsette et utkast til rekonstruksjon av virksomheten som fordringshaverne kan uttale seg om. Forslaget skal legges frem på fordringshavermøte, jf. forslagets § 22. Med mindre et flertall av fordringshaverne – regnet etter beløp – forkaster utkastet fra skyldneren, skal rekonstruksjonsforhandlingen fortsette basert på utkastet.  Dersom skyldnerens utkast til rekonstruksjon ikke får tilstrekkelig tilslutning, skal rekonstruktøren i samarbeid med skyldneren undersøke om andre løsninger kan få tilslutning fra et flertall av fordringshaverne.

Prosessen fortsetter etter dette frem mot en endelig avstemming som ved full tilslutning gir grunnlag for en «frivillig rekonstruksjon» eller ved et flertall på mer enn 50 % av kreditorene gir grunnlag for en «rekonstruksjon med tvangsakkord». Sistnevnte krever stadfestelse av retten for at denne skal være gyldig, jf. forslagets §§ 48 og 49.

En rekonstruksjon kan etter forslagets §§ 27 og 34 gå ut på:

  1. betalingsutsettelse
  2. prosentvis reduksjon av gjelden
  3. at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital
  4. overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse)
  5. overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord)
  6. en kombinasjon av disse ordninger, og eventuelt i kombinasjon med andre tiltak.

Forslaget ventes behandlet i Stortinget i løpet av kort tid.