I Rt. 2012 s. 1779 (Victocor-dommen) avklarte Høyesterett at en reklamasjon fra en bestiller til en leverandør, for å virke fristavbrytende i relasjon til den alminnelige regelen om nøytral reklamasjon i mangelstilfeller, må inneholde ikke bare en melding om mangelen, men også et varsel om at mangelen kan komme til å bli påberopt som grunnlag for mangelskrav. Det ble videre lagt til grunn at tilsvarende innholdskrav gjelder etter kjøpsloven § 32 første ledd. Med dette ga Høyesterett praktisk viktige rettsavklaringer. I en artikkel inntatt i Tidsskrift for Forretningsjus (rettsdata.no), tar professor dr. juris adv.flm. Erik Monsen til orde for at Høyesterett la en for streng vurdering til grunn ved den konkrete anvendelsen av kravet om påberopelse. Han er også kritisk til at spørsmålet om rettidig reklamasjon ble avgjort på basis av en supplering av kontrakten med alminnelig obligasjonsrett, og ikke på grunnlag av en tolkning av en bestemmelse i partenes kontrakt om at det i mangelstilfeller måtte gis «notice of defect». Dommen skaper en viss usikkerhet med hensyn til hvordan slike og liknende kontraktsformuleringer skal håndteres og forstås. Dette skaper utfordringer for bestillere og leverandører både ved utformingen av kontrakter og ved den praktiske gjennomføringen av misligholdsbeføyelser.
