Pant i aksjer

| Innsikt

Aksjer er et formuesgode som er godt egnet som sikkerhet for standard finansieringsløsninger og normalt sett så vil det fra kreditorposisjon være enklere å selge aksjene og hele virksomheten i stedet for å realisere "bits and pieces" ved et eventuelt mislighold med ettefølgende tvangsrealisasjon av sikkerheter. Men er det alltid så enkelt og hvordan skal kreditor sikre seg best mulig posisjon ved mislighold og tiltredelse av aksjepantet?

Før innføringen av vår nåværende aksjelov var hovedregelen at aksjer var fritt omsettelige. Utgangspunktet er nå i realiteten det motsatte, da overdragelse av aksjer som hovedregel er betinget av selskapets samtykke samt at det gjelder forkjøpsrett til aksjene for øvrige aksjonærene jf. Aksjeloven § 4-15 annet og tredje ledd.

Selv om aksjelovens utgangspunkt medfører omsetningsbegrensninger på aksjer, kan pantsettelse likevel skje uten hinder av pantsettelsesbegrensningen i panteloven. Det er dermed ikke noe i veien for å ta pant i aksjer, men det er viktig å være bevisst på at pantet ikke automatisk sikrer en rett til å omsette aksjen fritt om man kommer i tvangsposisjon. Overdragelse ved tvangsrealisasjon er også betinget av selskapets samtykke og at forkjøpsrett er avklart, hvilket kan være en ulempe for panthaver.

For at kreditor skal sikres best mulig panteposisjon bør man sørge for at aksjene faktisk kan omsettes fritt. Dette oppnås ved å få selskapet, hvor kreditor skal ta pant i aksjer, til å vedtektsfeste at overdragelse av aksjer ikke krever samtykke fra selskapet og at aksjeovergang ikke vil være gjenstand for forkjøpsrett for de øvrige aksjonærene.

I de tilfeller hvor det er tatt pant i aksjer uten å sikre at vedtektene gir mulighet til å fritt omsette aksjene, vil man kunne møte utfordringer dersom selskapet ønsker å forhindre og/eller forsinke en tvangsrealisasjon. Etter aksjeloven § 4-16 andre ledd kan samtykke kun nektes når det foreligger «saklig grunn» men i praksis opplever man også tilfeller hvor selskap benytter seg av muligheten til å nekte samtykke til aksjeerverv selv om det ikke foreligger «saklig grunn» til å nekte samtykke. Et slikt samtykkenekt kan medføre at realisasjon tar betydelig lenger tid og kan virke negativt på realisasjonsprisen kreditor oppnår og i verste fall medføre at eventuelle kjøpere trekker seg. Det er imidlertid viktig å poengtere at selskapene normalt sett er samarbeidsvillige i en tvangssituasjon og styret risikerer ansvar dersom panthaver lider tap som følge av urettmessig nektelse av samtykke, men dette forekommer likevel fra tid til annen og bør forhindres når dette er mulig.

Forkjøpsrett kan også isolert sett ha en negativ innvirkning på prisen og vil kunne forsinke realisasjonen ettersom øvrige aksjonærer har en frist på to måneder til å avgjøre og melde om de ønsker å benytte seg av forkjøpsretten.

Har kreditor/panthaver sikret seg at aksjene er fritt omsettelig og at det ikke gjelder forkjøpsrett for de øvrige aksjonærene, kan dette medføre at øvrige aksjonærer i selskapet, som ønsker å kjøpe aksjene, vil vært nødt til å legge inn bud på lik linje med øvrige interessenter. Dette kan igjen bidra til økt pris for de aktuelle aksjene.

Har du pant i aksjer, uten å ha sjekke hva som er vedtektsfestet, så vil panteretten fremdeles bestå, men realisasjonsprosessen kan i enkelte tilfeller bli vanskeligere enn det man normalt hadde sett for seg.

For panthavere som har pant i aksjer vil vi anbefale at det kontrolleres om det er gjort unntak fra hovedregelen i aksjeloven og om aksjene derfor er fritt omsettelige og det ikke foreligger forkjøpsrett for de øvrige aksjonærene. Dersom det ikke er gjort et slikt unntak så bør dette søkes endret for å oppnå best mulig posisjon for panthaver.

Vi jobber daglig med å sikre kreditor best mulig panterettsposisjoner og vern av sine utlån og bistår gjerne dersom det skulle være spørsmål eller behov for bistand rundt aksjepant eller andre former for sikkerhetsstillelse.