Selskapenes dekning av eiers private kostnader – såkalt privat konsum i selskap – har vært, og er, et prioritert kontrollområdet for skattemyndighetene. Undersøkelser viser at dagens regelverk ikke etterleves, og bevisreglene er vanskelige å overholde. Finansdepartementet har anslått at uoppgitt inntekt ved privat konsum utgjorde 1,45 milliarder kroner i 2019.
Finansdepartementet la frem forslag til nye regler for skattlegging av privat konsum ved høringsnotat datert 9. mai 2022. Forslaget bygger på strenge sjablongmessige regler som i realiteten innebærer en stoppregel for privat konsum.
Forslaget innebærer at aksjeselskap og ansvarlige selskap mv., blir uttaksbeskattet for eiers disposisjonsrett. Selskapseier blir på tilsvarende måte utbyttebeskattet. Nærmere bestemt omfatter forslaget personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret direkte eller indirekte har eid eller kontrollert selskap med minst 50%. At kontroll av selskap også er tilstrekkelig, gjør at reglene vil få anvendelse også i enkelte tilfeller hvor for eksempel aksjonær eier mindre enn 50% av selskapets aksjer, så lenge hun på annen måte kontrollerer mer enn 50% av selskapet.
Det er imidlertid kun enkelte eiendeler som er foreslått å være omfattet. Reglene skal etter forslaget gjelde boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter, som er egnet til privat bruk. Dette gjelder dersom selskapet, eier, leier, leaser eller på annen måte disponerer eiendelen. For andre eiendeler gjelder gjeldende regler.
Det sentrale vurderingskriteriet er hvorvidt eiendelen er egnet til privat bruk. Dette forutsetter en konkret vurdering, men for eksempel vil rene næringseiendommer ikke være omfattet. Det er dessuten tatt til orde for at det ikke skal gjelde noen beløpsgrenser.
Skatteplikten beregnes ut ifra disposisjonsrett til formuesobjektet. Faktisk bruk er uten betydning. Det samme gjelder betaling av leie for eierens bruk, men det har betydning for inntektsfastsettelsen.
Fordelen verdsettes etter sjablongregler hvor det er foreslått to nivåer. Det første nivået gjelder bolig- og fritidseiendom som verdsettes til høyeste verdi av markedsverdi og anskaffelseskostnad og utgjør 0,5% per uke, dvs. 26% pr inntektsår. Det andre nivået gjelder Fly, båt og helikopter verdsettes til anskaffelseskostnaden og utgjør 2% pr uke, dvs. 104% pr inntektsår. Perioder hvor selskapet kan dokumentere at eiendelen brukes til inntektsgivende aktivitet kommer til fradrag.
Det har kommet et betydelig antall høringssvar, og en må regne med at det kommer presiseringer og endringer. Behovet for unntak er gjentakende i høringssvarene. Det er for eksempel ikke foreslått konkrete unntak for virksomheter som driver utleie av eiendelene som omfattes.
Det tas sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2024.