Beslutning om valg av flagg må tas når rederen skal:
- registrere et nybygg;
- skifte flagg ifm en salgs/kjøpstransaksjon; og
- inngå et bareboatcerteparti.
Denne artikkelen ser nærmere på noen av faktorene som kan avgjøre valg av flagg og følgelig betingelsene og vilkårene i den aktuelle kontrakten, dvs. salgskontrakten, byggekontrakten eller bareboatcertepartiet.
Det skipseiende selskap
De fleste skipsregistre krever ikke at skipsrederen er registrert i den aktuelle flaggstaten, men et slikt krav er fortsatt obligatorisk i enkelte registre. I de fleste registre er det tilstrekkelig at rederen utnevner en representant som hører til i registerstaten for å tilfredsstille FN sitt krav om en “genuine link” mellom skipet og flaggstaten.
Krav til skipet
Noen registre legger restriksjoner eller begrensninger på hvilke klasseselskap som er godkjent, og hvilken skipstype, størrelse og alder som godtas. Krav knyttet til størrelse og alder er vanligvis ikke absolutte krav, og kan etter omstendighetene fravikes etter skjønn i henhold til registerets nærmere regler om dette.
Kabotasje og embargo
Transport av last og passasjerer mellom ulike innenrikshavner i et annet land (kabotasje) er i utgangspunktet ikke tillatt i de fleste land eller innenfor bestemte grupper av land. Videre vil flaggstatens embargolovgivning ha betydning for skipets mulige fartsområder.
Svartelisting og Paris Memorandum of Understanding
The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control er organisasjonen som er ansvarlig for harmonisering av havnestatskontroll som gjennomføres i de 27 medlemsstatene. En flaggstat sin rangering av organisasjonen (eller lignende organisasjoner, for eksempel the Port State Control in the Asia-Pacific Region (the Tokyo MOU)) er en viktig faktor ved valg av flagg. Et svarte- eller grålistet flagg kan resultere i hyppigere frekvens av havnestatskontroller, noe som kan føre til kostbare forsinkelser. Flaggets rangering kan også angå andre parter med interesse i skipet, slik som banker og befraktere.
Mannskapets og manageres nasjonalitet
De fleste registre har ikke restriksjoner på mannskapets nasjonalitet, ansettelsesvilkår eller management, forutsatt at de internasjonale standardene er oppfylt. Det er imidlertid flere unntak som må vurderes nøye før valg av registerstat.
Skatter og avgifter
Skattehensyn spiller ofte en viktig rolle når beslutningen om valg av flagg skal tas. De fleste åpne registre har en førstegangs registreringsavgift i tillegg til en årlig tonnasjeskatt. Skatt på inntekt er vanligvis ikke pålagt dersom det skipseiende selskap ikke er skattesubjekt i flaggstaten.
Bareboat registrering
En midlertidig bareboat-registrering i et annet register kan være obligatorisk for å kunne operere i enkelte markeder. Dersom rederen ønsker at skipet skal føre et annet flagg for en begrenset tidsperiode (for eksempel som følge av kabotasjeregler), må skipet registreres med et hovedflagg som aksepterer slik bareboat-registrering.
Pant og panthaverens rettigheter
Det er stor variasjon i pantelovgivningen i de ulike flaggene. Det er derfor viktig (spesielt for banker) å gjøre seg kjent med de relevante lokale reglene, spesielt om:
- registeret krever det originale pantedokumentet for å slette eller gjøre endringer i pantet;
- utenlandske personer eller selskaper kan være panthavere;
- det er tillatt med transport av pantedokumentet; og
- pantet bare kan tvangsinndrives i flaggstaten.
Alle registre tar gebyr for panteregistreringer, men bare enkelte registre krever gebyr for sletting av panteheftelser. Slike gebyrer kan være betydelige og bør kontrolleres på forhånd.
Kommentar
De ovenfor nevnte forhold som må vurderes ved valg av flagg og i forberedelsene til en transaksjon er på ingen måte uttømmende og andre faktorer kan være like viktige. Ved registrering av nybygg eller kjøp av brukte skip er det viktig på forhånd å ha et klart bilde av skipsregisterets krav for å unngå en situasjon hvor en closing utsettes – eller i verste fall mislykkes – som følge av at krav er oversett eller ikke formidlet i tide til rederen.