Innledning
Regjeringen ved Energidepartementet la på fredag frem forslag til flere endringer i energiloven. Endringene relaterer seg til konsesjonsbehandlingen av fornybar kraftproduksjon og utbygging av nett. Formålet med endringene er å legge til rette for en mer effektiv, åpen, forståelig og forutsigbar konsesjonsprosess for fornybar kraftproduksjon og nettanlegg. Vi vil nedenfor gjennomgå sentrale deler av de foreslåtte endringene.
Effektivisering og frigjøring av saksbehandlingsressurser
De foreslåtte endringene innebærer en rekke tiltak som skal frigjøre saksbehandlingskapasitet hos Norges vassdrags- og energidirektorat (“NVE”). Departementet mener at effektivisering og forenkling av saksbehandlingen, sammen med tydeligere krav til fremdrift i prosjekter som har fått konsesjon, vil bidra til raskere utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og økt nettkapasitet. Forslaget tar også sikte på å forhindre at det søkes om konsesjon for prosjekter som tiltakshaver ikke har realistiske planer om å realisere innen en rimelig tidshorisont. Frigjorte ressurser hos NVE vil kunne være en fordel for behandlingstiden til de realiserbare prosjektene. Forslaget innebærer likevel ikke noen nye krav eller frister til den faktiske saksbehandlingstiden hos NVE.
Forslagets krav til fremdrift i prosjektet innebærer frist for byggestart og idriftsettelse, hvor fristen for byggestart er fem år fra konsesjonsvedtak og frist for idriftsettelse er fem år fra byggestart. Kravene til fremdrift vil sannsynligvis virke konfliktdempende, da det er utfordrende for kommuner og lokalbefolkningen å forholde seg til uavklarte prosjekter over lang tid. Dette vil også gi de berørte større forutsigbarhet om prosjektet. Videre kan et langt tidsforløp mellom konsesjonstildeling og realisering være en hindring for utbygging av prosjekter, for eksempel på grunn av økte utbyggingskostnader eller utdatert kunnskapsgrunnlag. Vilkår fastsatt i konsesjonen kan bli uhensiktsmessige ved utbyggingstidspunktet hvis omstendighetene endrer seg.
Andre foreslåtte endringer
Regjeringen foreslår videre å utvide den maksimale varigheten på nye anleggskonsesjoner fra 30 til inntil 50 år. Dette legger til rette for en større tilpasning til anleggets antatte tekniske og økonomiske levetid.
Regjeringen ønsker også å innføre en lovhjemmel for å pålegge konsesjonær å gjennomføre etterundersøkelser av virkningene av utbygde anlegg. Dersom etterundersøkelsene tilsier at det er grunnlag for å skjerpe eller lempe kravene i gitte tillatelser, kan det bli aktuelt å omgjøre aktuelle tillatelser i medhold av energilovens § 10-4.
Et annet viktig punkt er at regjeringen ønsker å innføre lovhjemmel for å avslutte behandlingen av urealistiske og mangelfulle energiprosjekter på et tidligere stadium i konsesjonsprosessen. På denne måten kan NVE frigjøre ressursene sine og bruke disse på prosjekter som vil kunne få konsesjon.
Et annet viktig punkt er forslaget om å innføre en plikt for områdekonsesjonæren om å bygge ut nett helt frem til nye kraftverk opp til og med 22 kV. Dette vil medføre at flere småkraftverk og solkraftanlegg ikke lenger behøver å søke NVE om en egen konsesjon for nettilknytning.
Forholdet til Fornybardirektivet (2018)
Fornybardirektivet fra 2018 er en del av EUs fjerde energimarkedspakke, også kalt ren energi-pakken. Direktivet er en del av de direktivene og forordningene som splittet regjeringen og ledet til at Senterpartiet gikk ut av regjering i januar. Fornybardirektivet fra 2018 inneholder krav om forenkling og effektivisering av konsesjonsprosessene for fornybar kraftproduksjon. Det oppstiller blant annet frister for konsesjonsmyndighetenes behandling av konsesjonssøknader, og hvor konsesjonsprosesser ikke skal overskride 2-3 år, og krav om maksimal saksbehandlingstid på 1-2 år for små anlegg (under 150 kW). Fristen regnes fra mottak av fullstendig søknad om tillatelse til bygging og drift av anlegget, og avbrytes når søknaden er avgjort.
Selv om regjeringens forslag til endring av energiloven har som mål å effektivisere konsesjonsprosessen, vil nok ikke de foreslåtte endringene tilfredsstille saksbehandlingskravene som følger av Fornybardirektivet fra 2018. En implementering av Fornybardirektivet fra 2018 vil derfor måtte innebære frister og saksbehandlingskrav for konsesjonsmyndighetene.
Videre behandling
Lovproposisjonen er nå sendt til Stortinget for behandling. Dersom endringene blir vedtatt vil dette kunne være til fordel for kraftprodusenter som ønsker å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon ettersom saksbehandlingstiden blir kortere og behandlingen effektivisert. Effektiviseringen og fokuset på realiseringsgrad vil også kunne være til fordel for den kommunale planavklaringen som må til for nye vindkraftprosjekter på land.
Proposisjonen kan leses i sin helhet her.