Reklamasjonsrett utover 5 år

| Innsikt

Det er velkjent at det på forbrukerrettens område som oftest gjelder en reklamasjonsfrist på fem år, men i enkelte tilfeller gjelder ikke reklamasjonsfristene, noe som gir en mulighet til å forfølge krav i et tidsrom vesentlig utover nevnte 5 år.

All kontraktslovgiving i Norge inneholder frister for å reklamere. Reklamasjon er forenklet sagt at en part i en avtale må klage, og gjøre gjeldende et krav innen en nærmere bestemt frist. Dersom en slik frist ikke er overholdt vil kravet være tapt.

Hensynet bak reklamasjonsreglene er at partene i en avtale skal kunne sette et endelig punktum for eksempelvis et kjøp eller en leveranse. Etter hvert som tiden går må partene kunne forvente at ytelsen som er levert holder avtalt kvalitet eller mengde. Dette bunner i lojalitet mellom kontraktsparter og at etablerte rettsforhold skal bestå.

På forbrukerrettens område er det reklamasjonsfrister i f.eks. forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenestelovn, bustadoppføringslova og avhendingsloven. Reklamasjonsbestemmelsene i nevnte lover inneholder to frister, en relativ og en absolutt frist. Den absolutte fristen er 5 år, fra overlevering/overtagelse. Den relative er at det må reklameres innen «rimelig tid» etter at mangel det reklameres over ble oppdaget eller burde blitt oppdaget.

Fristene løper parallelt, og den relative reklamasjonsfristen medfører at det er viktig å være aktiv og reklamere med en gang en oppdager en mangel.  I en dom ble en reklamasjon foretatt 3 måneder og 12 dager etter at kunnskap om mangel forelå, men slike forhold må vurderes konkret.

Det som mange ofte ikke er kjent med er at det i alle de nevnte lover er et unntak fra reklamasjonsfristene. Dersom selgersiden har vært grovt uaktsomt, uærlig eller for øvrig har handlet i strid med god tro, kan selger ikke påberope seg at det er reklamert for sent. Med andre ord faller reklamasjonsfristene bort. Bakgrunnen og hensynet bak er at det ville være lite rimelig at en selger som har handlet lite aktverdig skal nyte godt av vernet som reklamasjonsfristene gir.

Et praktisk eksempel på en slik bestemmelse er en sak som Simonsen Vogt Wiig førte i Sandnes kommune våren 2022. En utbygger hadde bygget 30 boliger i 2012, som var solgt etter bustadoppføringslova. Av totalt 30 hus var det påvist lekkasje i fasaden på 18 hus. Problemstillingen i saken var at utbygger ikke hadde fulgt normal byggeskikk og forventinger blant annet med hensyn til vannbord og beslag ved vinduene. Tingretten kom til at utbygger hadde handlet grovt uaktsomt, og at det derfor ikke gjaldt noen reklamasjonsfrist som fratok kjøperne retten til å kreve erstatning fra utbygger. Utbygger har opplyst at han vil anke dommen.

Dommen er illustrerende for typetilfeller der reklamasjonsfrister ikke gjelder. Det kan være lite unnskyldelig at en profesjonell utbygger ikke følger normene for god byggeskikk, leggeanvisninger, Byggforsk detaljblader og lignende. Dette gjelder i særdeleshet der avvikene fører til alvorlige skader på bygg.

Konsekvensene av at reklamasjonsfrister ikke gjelder er at det kun er foreldelsesloven og reglene om passivitet som avgrenser levetiden til et krav. Foreldelsesloven gir en mulighet for å gjøre krav gjeldende langt ut over lovens hovedregel og i visse tilfeller med tilleggsfrister utover den alminnelige 3-års-fristen på inntil 10 år ved visse tilfeller av manglende kjennskap til det som ligger til grunn for et krav.

Oppsummert kan selgersiden i enkelte tilfeller være ansvarlig for mangler langt utover den absolutte fem års reklamasjonsfrist. Simonsen Vogt Wiig har lang erfaring med de kompliserte juridiske spørsmål denne typen problemstillinger reiser, og det kan være lurt å ta kontakt med oss for å få vurdert om det er adgang til å gjøre et krav gjeldende utover fem-års-fristen for reklamasjon.