Merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy
Regjeringen foreslår å endre reglene i merverdiavgiftsloven om tilbakeføring av tidligere fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. I dag er regelen at tidligere fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy skal tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de fire første årene etter registreringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Tilbakeføringsbeløpet skal fastsettes etter en sjablonregel hvor det gjøres fradrag for 1/30 for hver hele måned første år og deretter for 1/60 for hver hele måned de følgende tre år regnet fra registreringstidspunktet. Det er nå foreslått at dagens sjablongverdier skal erstattes med kjøretøyets faktiske verdi når det selges videre eller på annen måte blir tatt ut av avgiftspliktig virksomhet.
Formålet er at reglene bedre skal reflektere verdifallet til kjøretøyet mens det brukes i virksomheten. Det er også ønskelig å øke andelen elbiler i leasing- og varebilmarkedet. Merprovenyet som endringen medfører skal brukes til å redusere bilavgifter, blant annet ved å senke engangsavgiften for personbiler og fjerne den for rullestolbiler. Dette skal gi skattelettelser for drosjenæringen og gjøre det billigere å lease, leie og eie rimelige elbiler.
Teknisk tilpasning av skatteloven til ny AFP-ordning i offentlig sektor
Stortinget har vedtatt en ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor etter mønster av privat sektor. Det innebærer at pensjonsskattefradraget graderes ut fra uttaksgraden for alderspensjon i folketrygden, slik man har gjort i privat sektor siden 2011. For å imøtekomme AFP-ordningen kreves en viss teknisk tilpasning av skatteloven, hvor skattereglene innrettes likt som for privat AFP. Tilpasningene får virkning fra og med inntektsåret 2025.
Endring i reglene for skattlegging av verdipapirfond ved utflytting
Det er foreslått å endre skatteloven om skatteplikt ved utflytting av verdipapirfond. Verdipapirfond er utgangspunktet fritatt fra skatteplikt ved realisering av aksjer i selskaper utenfor EØS av konkurransemessige årsaker. Skatteloven tillater verdipapirfond å delta i skattefrie fusjoner under visse forhold. Hvis fondet mister sin skattemessige tilhørighet til Norge etter en slik fusjon, utløser det imidlertid utflyttingsskatt etter dagens regler. Skattefritak ved realisering, men ikke ved utflytting i fusjonssammenheng, virker inkonsekvent. Det er derfor foreslått at verdipapirfond skal fritas fra skatteplikten for aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS, også når utflytting skjer i forbindelse med en fusjon.
Skattemessig verdi av fi- og fusjonsfordringer
Fra 2023 skal skattemessig verdi av fordringer etablert i forbindelse med konsernfusjon eller -fisjon settes til pålydende. Formålet var å forenkle beregning av gevinst og tap ved realisering av slike fordringer, samt å lovfeste skattefritakspraksis. Endringen tillater normalt konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer til aksjekapital og overkurs uten skattemessig gevinst eller tap. Det ble også innført en valgfri overgangsregel for selskaper som hadde latente tap eller gevinster knyttet til slike fordringer. Praktiske problemer har oppstått i praksis, spesielt ved salg av datterselskap etter fusjon eller fisjon og før lovendringen trådte i kraft. Departementet foreslår endringer for å løse dette, blant annet ved å klargjøre at overgangsregelen gjelder for alle fordringer som oppsto før lovendringen ble vedtatt.
Avviking av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025
I 2023-budsjettet ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner som et midlertidig tiltak for å dekke ekstraordinære utgifter. I 2024-budsjettet begynte regjeringen utfasingen av denne avgiften ved å heve innslagspunktet til 850 000 kroner. Regjeringen har nå varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger skal avvikles helt fra og med 1. januar 2025. Dette er i tråd med tidligere lovnad om utfasing av den ekstra avgiften.
Torvik-utvalget
Torvik-utvalget la i desember 2022 frem NOU 2022:20, med tittel «Et helhetlig skattesystem». Utvalget omtaler en rekke forslag til endringer innen alle deler av skattesystemet som til sammen ville utgjort en større skattereform. Regjeringen uttaler imidlertid i revidert nasjonalbudsjett at den ikke ønsker å gjennomføre en skattereform med større systemendringer og skattevekslinger.
Mange hadde forventet at regjeringen ville fremlegge forslag om mindre endringer knyttet til blant annet:
- Begrensninger i tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital
- Beskatning av utbetalinger ved likvidasjon av selskap som utbytte
- Endringer i tre-prosentregelen for utbytte (og gevinst)
- Regler om privat konsum i selskap (såkalt monsterskatt)
Begrensninger i tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital og beskatning av likvidasjonsutbytte er ikke nevnt i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen uttaler at den vil vurdere nivået på skjermingsrenten i aksjonærmodellen og satsen for inntektsføring av utbytte etter tre-prosentregelen i fritaksmetoden.
Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Regjeringen varslet i forrige statsbudsjett at den ønsket å jobbe videre med justeringer av forslaget som ble sendt på høring og at en tok sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025. Regjeringen fremlegger ikke et justert forslag i revidert nasjonalbudsjett, men uttaler at regler mot privat konsum i selskap bør være mest mulig målrettede og ikke gå lenger enn nødvendig, og at de arbeider videre med justeringer av høringsforslaget.
Det er videre verdt å merke seg at Torvik-utvalget uttalte at formuesskatten burde bevares, men reduseres og delvis erstattes av en skatt på arv. Regjeringen uttaler i revidert nasjonalbudsjett at de ikke legger opp til at en slik ny arveskatt skal innføres.
Høring om fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående
Samme dag som revidert nasjonalbudsjett ble publisert, ble det også sendt på høring et forslag om å endre reglene for fradragsrett for tap på fordringer mellom nærstående. Tap på utestående fordringer mellom nærstående selskaper er normalt ikke fradragsberettiget, men det gjøres unntak for kundefordringer, hvor tap normalt er fradragsberettiget. Kundefordringer mellom nærstående selskap kan imidlertid bli stående uoppgjort over lengre tid. En kunde- eller rentefordring kan skjønnsmessig endre karakter til finansieringsbistand eller lån, noe som gjør at den skattemessig anses som en ordinær fordring, med den følge at det ikke gis fradrag for tap.
Regjeringen foreslår nå å innføre en tidsperiode på 12 måneder hvor tap på kundefordringer mellom nærstående selskap kan stå uoppgjort. Når tidsgrensen er nådd vil tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer komme til anvendelse. Tilsvarende foreslås en 12-måneders periode hvor kundefordringer mellom nærstående kan stå ubetalt før adgangen til å tapsføre merverdiavgift vil bortfalle. I tillegg foreslår departementet en presisering av når en fordring er å anse som endelig konstatert tapt.