Reviderte parkeringsnormer på høring: Kan bilfrie byidealer gi større spillerom for utbygger?

| Innsikt

Plan- og bygningsetaten foreslår å fjerne minimumskravet til antall parkeringsplasser i revidert parkeringsnorm for Oslo.

I mange eiendomsprosjekter settes det av store arealer og ressurser for å imøtekomme kommunens krav til parkeringsplasser. Blir forslaget til revidert parkeringsnorm for Oslo vedtatt, kan utbyggere slippe unna med å etablere langt færre parkeringsplasser per prosjekt enn i dag. Samtidig vil muligheten til å utvikle parkeringsareal der dette faktisk er ønskelig, begrenses.

I henhold til plan- og bygningsloven § 28-7 (2) kan kommunen vedta normer for sikring av nødvendig areal på egen tomt til blant annet parkering av bil og sykkel. Det følger av samme lovs § 12-7 (7) at kommunen i reguleringsplan kan vedta parkeringsbestemmelser for bil- og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning.

Oslo kommunes parkeringsnormer ble vedtatt 27.11.2002 for bolig og 17.3.2004 for næring. Normene gjelder både bil- og sykkelparkering og er veiledende for plan- og byggesaker ved nybygg, ombygging og bruksendring av eksisterende bygg. I praksis har Oslo kommune henvist til de gjeldende parkeringsnormene i bestemmelser i reguleringsplaner, slik at normenegjennom detaljregulering har blitt juridisk bindende.

Normene fra 2002/2004 ble på oppdrag fra kommunen evaluert av Transportøkonomisk institutt i 2013. Evalueringen førte til forslag til endringer og innstramminger i gjeldende normer. I 2015 vedtok Byrådet enstemmig å ta evalueringen til orientering. Fra 2017 gjaldt en midlertidig praktisering av krav til parkering i plan- og byggesaker, vedtatt av bystyret 21.6.2017, gjerne kalt den midlertidige parkeringsnormen for Oslo. Den vedtatte praksisen innebar en innstramming i de eksisterende kravene til antall parkeringsplasser. Forslag til endelig revidering av parkeringsnormene for Oslo kommune er ute på høring fra 11. desember 2020 til 9.  mars 2021.

I henhold til bestillingen av revisjonsarbeidet skal blant annet plattformen for byrådssamarbeidet mellom AP, SV og MDG legges til grunn. Mens de opprinnelige parkeringsnormene tok utgangspunkt i å skulle dekke det eksisterende behovet for bilhold og bilbruk, gjelder det litt andre føringer for revideringsarbeidet. Én av føringene for de nye normene er at disse skal bidra til å redusere bilbruk og gjøre bilen mindre synlig i bybildet. En annen er at mindre areal skal beslaglegges knyttet til parkering. Etaten har selv uttalt at revisjonsarbeidet er utfordrende fordi fremtidens bytransport antakelig vil være annerledes enn i dag,

I forslaget til revidert norm deles byen i tre soner, tilsvarende gjeldende parkeringsnorm for næring: Sentrum, tett by og åpen by. Hva som faller inn under de ulike områdedefinisjonen vil være dynamisk, og knyttes til gjeldende kommuneplans arealdel. Det er verdt å merke seg at områder som Skøyen, Filipstad og Tjuvholmen i forslaget defineres som sentrumsområder, og at også utviklingsområder, knutepunkter og stasjonsnære områder vil falle inn under «tett by»-normen.

I forslaget fjernes minimumskrav for bilparkering helt, og det opereres kun med maksnormer. I etatens forslag fra 2017, gjaldt dette kun for områdene som defineres som sentrumsområder, mens høringsforslaget fjerner minimumskravet uavhengig av lokalisering. I sentrumsområder settes maksimumsnormen for antall parkeringsplasser for bil helt ned til 0 for både kultur, industri, lager, hotell/overnatting og undervisning, som en hovedregel. Handel og kontor i sentrumsområder er foreslått en maksgrense på 0,1 biloppstillingsplasser per 100 kvm BRA. Høringsforslaget kan i sin helhet leses her.

Dersom forslaget vedtas, vil dette få betydning også for allerede vedtatte reguleringsplaner i den grad disse nøyer seg med å vise til gjeldende parkeringsnormer. I tilfeller hvor reguleringsplanen konkret angir parkeringsdekning eller viser spesifikt til krav i eldre normer, vil de nye normene være uten betydning i nye byggesaker.

Parkeringsnormene og revisjonen av disse gjelder opprettelse av parkeringsplasser på private og offentlige eiendommer ved nybygg, ombygging eller bruksendring.  Kommunal gateparkering og beboerparkering i gate, er andre ordninger som faller utenfor høringen. Plan- og bygningsetaten har tidligere uttalt at de anbefaler kommunen å se videre på sammenhengen mellom gateparkering og parkeringsnormene.