Umiddelbart fremstår avgjørelsen som uforenlig med det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet, og dommen har av denne grunn blitt omtalt i en rekke fagartikler. Professor dr.juris og adv.flm. Erik Monsen har i Festskrift til Jan Fridthjof Bernt, Undring og erkjennelse (red. Søvig m.fl.) analysert Sårstelldommen i lys av legalitetsprinsippet. Til forskjell fra en del andre forfattere, er han av den oppfatning at dommen er forenlig med legalitetsprinsippet. I korthet gjør han gjeldende at dommen er utslag av et synspunkt om at ikke ethvert tvangselement aktualiserer legalitetsprinsippets krav om hjemmel i lov eller forskrift, og at det ved avgrensningen av legalitetsprinsippets rekkevidde må foretas en bred vurdering der også forvaltningens – institusjonens – behov utgjør et relevant moment. I og med denne dommen er det etablert et snevert ulovfestet rettsgrunnlag som etter omstendighetene kan gi forvaltningen hjemmel for utøvelse av tvangsmyndighet.
Sårstelldommen (Rt. 2010 s. 612) - ulovfestet rett på legalitetsprinsippets område
I en avgjørelse fra 2010 avgjorde Høyesterett (Rt. 2010 s. 612 Sårstelldommen) at et sykehjem hadde anledning til å foreta nødvendig sårstell og pleie av en pasient, mot pasientens vilje, selv om dette tvangsmessige tiltaket ikke hadde hjemmel i lov eller forskrift.
