Skifte av dødsbo

| Innsikt

Etter et dødsfall kan det oppstå mange praktiske spørsmål for de etterlatte, og om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig er ett av dem. Tidligere regulerte skifteloven hvordan dødsboskiftet skulle gjennomføres, mens arveloven hadde bestemmelser om arvefordelingen. Nå er disse reglene samlet i én ny arvelov som gjelder for dødsfall etter 1. januar 2021. Skifteprosessen og praktiske grep som bør tas, og også forskjellen på privat og offentlig skifte, kan du lese mer om i denne artikkelen.

Lov om arv og dødsboskifte trådte i kraft 1. januar 2021, og gjelder for alle dødsfall etter dette tidspunkt.

Et dødsbo består av alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren (avdøde) etterlater seg. Med skifte av dødsbo menes oppgavene som skal utføres frem til forpliktelsene i boet er dekket og eiendelene er fordelt mellom arvingene.  Skifteformene – privat eller offentlig skifte – er videreført i den nye loven.  Vi vil i det følgende gjennomgå hovedtrekkene i skifteprosessen.

Perioden fra dødsfallet og frem til skifteform er valgt

Skifteprosessen innledes ved at det sendes en melding om dødsfallet til tingretten i rettskretsen hvor avdøde bodde.  Normalt er begravelsesbyråene behjelpelig med å sende meldingen til tingretten om ikke legen som utstedte dødsfallsattesten har besørget dette.

Tingretten skal også ha opplysninger om avdødes sivile status, navn på ektefelle, samboer, om avdøde satt i uskiftet og, hvem som er arvinger, om det foreligger testament og om avdøde etterlater seg mindreårige, samt kontaktdata på den som melder inn opplysningene.

Tingretten som mottar meldingen om dødsfall vil kontrollere om avdøde har innlevert testament til en domstol, jf. arveloven § 90.  Tingretten vil i den innledende fase varsle dem som etter loven kan ha krav på arv, samt evt. testamentsarvinger. Tingretten vil også varsle Statsforvalteren (tidl Fylkesmannen) om det er mindreårige arvinger etter avdøde.

Enhver som har rettigheter i boet kan kreve at tingretten foretar en foreløpig registrering eller nødvendig sikring av boets eiendeler, jf. arveloven § 91.  Både rekvirenten og arvingene skal gis anledning til å være til stede.  Rekvirentene skal legge ut for omkostningene, men åpnes offentlig skifte skal omkostningene dekkes av boet.

Avdødes kontoer sperres så snart banken har mottatt melding om dødsfallet. Arvingene kan anmode tingretten om å få fullmakt til innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold, herunder avdødes skatteopplysninger, jf. arveloven § 92.  Innsynsretten gir rett til opplysninger om saldo pr. dødsfallstidspunktet samt transaksjoner de siste 3 månedene.

Er arvingene usikker på avdødes gjeldsforpliktelser, kan de anmode tingretten om kunngjøre en frist for kreditorene til å melde sine krav etter reglene om proklama, jf. arveloven §§ 100 – 103. Normalt vil krav som ikke meldes inne fristen tapes, men her er det bla. unntak for pantekrav. Proklamaet gjelder heller ikke for utenlandske kreditorer.

Bo som ikke skal skiftes

Bo med liten formuesverdi:

Det følger av arveloven § 95 at tingretten kan gi person som har ordnet med begravelsen, eller annen person som sto avdøde nær, fullmakt til å disponere over den avdødes formue dersom avdødes brutto eiendeler, etter at begravelseskostnadene er dekket, er av liten verdi.  Det er her snakk om verdier under 1 G.  Den personen som får fullmakten blir ansvarlig for at den avdødes og boets forpliktelser blir dekket innenfor rammen av det vedkommende har mottatt.

Skjema » Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi» finnes på domstol.no.

Melding om uskifte:

Ektefelle eller samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte etter arveloven kapittel 5 og 6 gjør dette ved å sende melding til tingretten. Skjema finnes på domstol.no.  Meldingen må sendes tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Ektefelle eller samboer kan anmode tingretten om lengre frist.

Retten vil utstede en uskifteattest til gjenlevende ektefelle eller samboer så snart det er avklart at vilkårene for uskifte er oppfylt.

Privat skifte

Et dødsbo kan skiftes privat hvis en eller flere av de myndige arvinger overtar ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Dersom flere påtar seg ansvaret er de solidarisk forpliktet.  De som ikke påtar seg ansvaret vil være ansvarlig inntil verdien av sin arv.

Dersom boets eiendeler antas å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, er arvingenes ansvar begrenset til verdien av boets eiendeler etter at begravelseskostnadene er dekke.  Videre kan boet overtas til privat skifte uten at noen påtar seg ansvaret for forpliktelsene dersom ingen av arvingene er myndige.  Arvingene er da ansvarlig for arvelaters forpliktelser inntil verdien av sin arv.

Innen 60 dager etter dødsfallet (evt annen frist som retten setter) må en arving ha påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser for at boet skal kunne skiftes privat.  Arvingen må innen 60 dagers fristen skaffe seg oversikt over avdødes formuesforhold.

Tingretten utsteder skifteattest når vilkårene for offentlig skifte er oppfylt og 60 dagers fristen er utløpt. Er alle arvingene enige kan skifteattesten utstedes før 60 dagers fristen er utløpt.

Skifteattesten utstedes til den eller de av arvingene som har påtatt arvelaterens forpliktelser. Ved umyndige arvinger utstedes skifteattesten til vergene. Dersom skiftet skal gjennomføres ved en testamentsfullbyrder så utstedes skifteattesten til testamentsfullbyrderen.

Den eller de som skifteattesten er utstedt til er legitimert til å gjennomføre det private skiftet.  Oppgavene som skal utføres ved et privat skifte er listet opp i den nye lovens § 119.  Oppgavene kan fordeles mellom flere.  Tingretten orienterer alle aktuelle arvinger om skifteattesten.

Beslutninger som treffes under et privat skifte krever enstemmighet mellom arvingene, jf. arveloven § 120.  Kravet enighet omfatter ikke testamentsarvinger som skal motta eiendel av liten verdi.  En arving kan forplikte andre arvinger på boets vegne når det gjelder tiltak som er nødvendige og forholdsmessige for å verne verdier i boet.

Arvingene som gjennomfører bobehandlingen må sørge for at avdødes forpliktelser dekkes før arvefordelingen.  Husk å avklare skatteforpliktelser, også for inneværende år, før boet avsluttes med fordeling av arven.  Har avdøde vært på sykehjem vil skatteoppgjøret kunne medføre et etter oppgjør. Det er derfor viktig å sjekke ut dette.

Oppstår tvister under privat skifte av dødsbo så kan partene bringe tvisten inn for tingretten for avgjørelse. Boet som sådant er ikke part i tvisten. Partene er den eller de av arvingene som reiser sak om et krav og den eller de som bestrider kravet.  Tvister under privat skifte behandles etter reglene i tvisteloven.

Offentlig skifte

Enhver arving eller kreditor etter avdøde kan kreve offentlig skifte av et dødsbo.  Det er også andre som kan fremme slik begjæring, bla Statsforvalteren på vegne av arving som er under vergemål.

Videre skal tingretten åpne offentlig skifte dersom boet ikke er krevd overtatt til privat skifte innen 60 dagers fristen (evt annen frist satt av tingretten) forutsatt at boets eiendeler, etter at begravelseskostnadene er dekket, utvilsomt dekker skifteomkostningene.  Retten kan også åpne offentlig skifte hvis det foreligger særlige grunner til det.

Fristen for å begjære offentlig skifte er 3 år etter dødsfallet. Offentlig skifte kan ikke begjæres dersom det private skiftet er avsluttet.

Før det åpnes offentlig skifte skal tingretten, etter den nye loven, innkalle arvingene og den som har krevd offentlig skifte til et saksforberedende møte med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt.  Formålet med møtet er å veilede arvingene og om mulig avklare forhold arvingene tvistes om.

Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for omkostningene ved gjennomføringen av et offentlig skifte.  Dette kravet gjelder ikke dersom det bevises at det finnes midler i boet som utvilsomt dekker skifteomkostningene.

Ved åpning av offentlig skifte av dødsbo er det tingretten som overtar ansvaret for skiftet og retten oppnevner normalt en bostyrer (advokat) til å gjennomføre skiftet.

Bostyrers oppgave er å gjennomføre skiftet på tingrettens vegne, og bostyrers oppgave går i hovedtrekk ut på å avvikle boet og gjøre alt klart til fordeling og utbetaling av arv.  Dette innebærer at bostyrer må klargjøre hvem som er arvinger og fordelingen mellom dem, realisere boets aktiva, dekke boets og avdødes forpliktelser, sørge for å få løst evt. tvister mellom arvingene.  Bostyrer avslutter bobehandlingen ved å lage en sluttinnberetning og et utkast til utlodning som sendes arvingene og tingretten.  Her vil boets aktiva og passiva fremgå, samt hva hver enkelt arving mottar som arv.

Valget mellom privat/offentlig skifte

De fleste dødsbo overtas til privat skifte, og arvingene gjennomfører skiftet selv. Arvingene kan også be om bistand fra advokat til å gjennomføre skiftet, og utsteder da en fullmakt til advokaten for å gjennomføre de oppgaver som tilligger arvingene.

I hovedsak er det tre grunner til at offentlig skifte begjæres:

  • Avdødes forpliktelser overstiger verdien av hans eiendeler
  • Tvister mellom arvingene
  • Arvingene ser ikke råd for gjennomføre skiftet selv

Særlig hvor det er tvister mellom arvingene vil det være hensiktsmessig med et saksforberedende møte for å se om uenighetene kan løses uten å begjære offentlig skifte.

Dette er artikkel 1 av 4 i en serie om arv/skifte fra Simonsen Vogt Wiigs arverettsspesialister.

Se også