Hjem / Innsikt / Smitterverntiltakenes innvirkning på rettslivet

Smitterverntiltakenes innvirkning på rettslivet

Regjeringen innførte 12. mars 2020 en rekke inngripende tiltak for å hindre spredning av covid-19 i befolkningen og opprettholde tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten. Blant tiltakene var karantene- og isolasjonsregler og anbefalinger om å holde fysisk avstand til andre personer. Tiltakene påvirket nesten umiddelbart saksavviklingen i domstolene, politiet og påtalemyndigheten.
Statue Of Lady Justice In Front Light Colored Background

Domstolene ble bedt om kun å utføre de mest nødvendige og presserende oppgavene, slik som varetektsfengslinger og saker om rettslig prøving av administrative tvangsvedtak. Driften i domstolene for øvrig stoppet nesten helt opp.

Domstolene er en sentral samfunnsfunksjon, og et velfungerende rettsapparat er grunnleggende i et demokratisk samfunn. Dette gjelder ikke minst i krisetider og ekstraordinære situasjoner. Et stort antall utsettelser fører til en opphopning av saker og store restanser i domstolene, og dette vil kunne påvirke saksbehandlingstiden i lang tid etter at smitteverntiltakene oppheves og man er tilbake i en normalsituasjon. Dette har betydelig negative ringvirkninger for samfunnet og den enkelte borgers rettssikkerhet, og vil over tid kunne svekke tilliten til rettsvesenet.

For å avhjelpe dette er det med hjemmel i den midlertidige koronaloven gitt en egen forskrift (forenklingsforskriften) som blant annet legger til rette for utvidet bruk av fjernmøter i sivile saker og straffesaker. Av mer spesielle tiltak kan nevnes utvidet adgang til skriftlig behandling av straffesaker i Høyesterett og en ny regel om at justitiarius kan frita for kappeplikt når Høyesterett holder ankeforhandling eller rådslagning som fjernmøte.

Disse forenklingstiltakene er nå foreslått videre en i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Lovforslaget ble fremmet ved Prop. 94 L (2019 – 2020). Etter lovforslaget skal loven oppheves 31. desember 2020.

Etter innspill fra Domstoladministrasjonen legger departementet til grunn at 40 prosent av saker med hovedforhandling og ankeforhandling, herunder meddommersaker og sivile saker, kan gjennomføres med de midlertidige endringene som foreslås i denne proposisjonen.

Det vil bli spennende å se erfaringene med disse endringene i prosessregelverket. Min egen erfaring med økt bruk av fjernmøteteknologi er foreløpig i hovedsak positiv. Andre av forenklingene, for eksempel knyttet til rutiner for avsigelse av rettslige avgjørelser uten fysisk oppmøte kun for å signere på dommen, synes å være betydelig på overtid allerede. Kanskje vil tiden vise at mange av disse midlertidige endringene har livets rett også etter årsskiftet.