Statsbudsjettet 2021 – endringsforslag innenfor skatt og avgift

| Innsikt

I dag la Regjeringen frem en rekke endringsforslag innenfor skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Nedenfor har våre eksperter oppsummert de viktigste forslagene. Vi minner for øvrig om at dette er en mindretallsregjering der regjeringen vil være avhengig av støtte utenfor regjeringspartiene for å få et budsjett igjennom.

15 % kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger fra 1 juli 2021
Regjeringen foreslår å innføre en kildeskatt på 15 % på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Skatteplikten vil omfatte

i) renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og
ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.

Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter foreslås i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra kildeskatteplikt.

Ettersom hovedformålet er å motvirke overskuddsflytting fra Norge omfattes kun betalinger til nærstående foretak i lavskatteland.

Avgrensningen til lavskatteland defineres på samme måte som i skattelovgivningen for øvrig, noe som innebærer en grense der den alminnelige inntektsskatt på selskapet mv. sitt samlede overskudd utgjør mindre enn 2/3 av den skatten selskapet mv. ville ha blitt skattlagt for dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt.

Adgangen til å ilegge kildeskatt kan videre være begrenset eller avskåret av bestemmelser om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med andre land. Bestemmelsene om Norges rett til å beskatte slike betalinger bør også forventes å endres i aktuelle skatteavtaler etter hvert som avtalene reforhandles.

Det foreslås at kildeskatten fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og royalty mv. vil være den som rapporterer, vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk. Etter forslaget skal den skattepliktige ikke pålegges å levere skattemelding. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Det legges opp til at både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettingen, samt at den skattepliktige skal ha adgang til å søke om refusjon av for mye betalt skatt, f.eks. basert på skatteavtale.

Departementet foreslår at en generell hjemmel for kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler inntas i skatteloven § 2-3. Den nærmere reguleringen av skatteobjektene, og hvilke betalinger som er omfattet av kildeskatteplikten, foreslås inntatt i nye bestemmelser i skatteloven §§ 10-80 til 10-82.

Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft 1. juli 2021.

 

Omlegging av grunnrenteskatten
Norsk vannkraftbransje har i lang tid jobbet for å endre vannkraftbeskatningen slik at den bedre legger til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Regjeringens forslag er nytt sammenliknet med det bransjen tidligere har etterspurt og innebærer at skatten blir en kontantstrømskatt ved at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringer umiddelbart i det året investeringen foretas i motsetning til gjennom årlige avskrivninger og friinntekt. Forslaget vil ha virkning for både investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk.

Forslaget innebærer også at friinntekt avvikles for nye investeringer ettersom investeringene utgiftsføres umiddelbart i motsetning til over tid, og det dermed ikke er noen utsettelse av fradraget som en friinntekt skal kompensere for. På denne måten mener regjeringen også at usikkerheten for investorer hva gjelder nivå for fremtidig friinntekt fjernes, mens forutberegneligheten når investeringer vurderes øker.

Den uttalte hensikten bak endringene er å tilføre kraftforetakene betydelig likviditet og legge til rette for lønnsomme investeringer. Også foretak som går med underskudd, vil få likviditetstilførsel ved investeringer siden samlet negativ grunnrenteskatt utbetales årlig.

Forslaget vil innebære endringer i skatteloven § 18-3 annet, tredje og niende ledd og tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. Dette innebærer at adgangen til umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader i grunnlaget for grunnrenteskatt får virkning for investeringskostnader som er aktiveringspliktige fra og med inntektsåret 2021.

 

Produksjonsavgift i havbruksnæringen
Det innføres en produksjonsavgift i havbruksnæringen i tråd med forslaget fremmet i revidert nasjonalbudsjett 2020. Dette innebærer en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. Avgiften skal betales når fisken er ferdig slaktet, uansett om dette skjer på norsk territorium, i et flytende slakteri eller i et annet land, så lenge fisken er produsert i Norge av en avgiftspliktig virksomhet med akvakulturtillatelse.

Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag om avgift på fiskeriene (villfisk) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021.

Virksomheter med tillatelser etter akvakulturloven må registrere seg som avgiftspliktige for avgiften hos Skatteetaten og den avgiftspliktige må kvalitetssikre avgiftsgrunnlaget og innbetale skyldig avgift. Registreringsplikten vil bli knyttet til virksomhetenes registrering i akvakulturregisteret.

Det legges opp til at produksjonsavgiften kun skal gjelde fisk som er oppdrettet i territorialfarvannet, dvs. innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Det vil da kun være innehavere av akvakulturtillatelser knyttet til territorialfarvannet som vil bli registreringspliktige. Departementet vil senere vurdere å utvide det geografiske området for avgiften.

Avgiften foreslås lagt på antall kilo produsert fisk, med 40 øre per kg sløyd fisk, det vil si bløgget fisk uten innvoller og med hode. Dersom den avgiftspliktige kun har data om mengde slaktet fisk i annen tilstand enn sløyd, for eksempel uten hode, må det benyttes relevant omregningsfaktor som er tatt inn som vedlegg til forskrift.

 

Personskatt
Regjeringen foreslår lettelser i inntektsbeskatningen ved å redusere satsene for trinnskatt i trinn 1 og 2 med 0,2 prosentenheter, dvs. til 1,7 % i trinn 1 og 4,0 % i trinn 2. Det er ingen endringer i satsene for trinn 3 og 4, med unntak for justering av innslagspunktet for trinn 3 til 651 250. Personer med lave inntekter vil også få redusert marginalskatt gjennom økt minstefradrag fra 45 til 46 %.

Regjeringen foreslår også å øke frikortgrensen 55 000 til 60 000 kroner.

Det er videre foreslått at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig, samtidig som maksimalt årlig sparebeløp økes fra 25 000 til 27 500 kroner.

Tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser er foreslått endret ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner fra 2021.

Den maksimale skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs er foreslått økt fra 5 000 til 7 000 kroner, samt at satsen økes fra 20 til 25 %.

Renteinntekter på lån fra personlige skattytere til aksjeselskap beskattes per i dag med en ekstraskatt når rentenivået er høyere enn skjermingsrenten. Det er foreslått at slike renteinntekter skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021. Forslaget innebærer at marginalskatten på renteinntekter utover skjerming tilsvarer marginalskatten for aksjeinntekt utover skjerming.

Ved opphevelsen av arveavgiftsloven fra 2014 ble arveavgiften opprettholdt for arv etter dødsfall før 2014, for å sikre lik behandling av offentlig og privat skifte. Arv fra dødsbo oppstått før 2014 der offentlig skifte ennå ikke er avsluttet, er dermed arveavgiftspliktig etter dagens regler. Departementet har nå foreslått å oppheve arveavgift på arv etter dødsfall før 2014. Opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021.

 

Formueskatt
Regjeringen foreslår en rekke endringer på formuesskattens område, både skjerpelser og lettelser.

Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv.
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital fra 35 til 45 pst. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld.

Endringene er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Forenklede verdsettelsesregler for bolig og næringseiendom
Regjeringen forslår at terskelen for å bruke dokumentert verdi for bolig og næringseiendom fjernes, og at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi. Formålet er å forenkle og forbedre formuesverdsettelsen til gunst for skattytere som ønsker å dokumentere verdien ved å bruke sikkerhetsventilen.

Uavhengig av om dokumentert eller beregnet omsetningsverdi legges til grunn ved formuesfastsettingen, skal primærboliger verdsettes til 25 pst. for verdien opp til kr. 15 mill. og 50 pst. For verdi som overstiger dette. Sekundærboliger verdsettes til 90 pst. Næringseiendom verdsettes til 55 pst.

Endringene er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Forenklede dokumentasjonskrav for næringseiendom
Skattytere som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon av omsetningsverdien av næringseiendom, har i utgangspunktet krav på nedsettelse for ett inntektsår. Regjeringen foreslår at slik dokumentasjon kan få virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene.

Formuesverdien av næringseiendommen justeres årlig i takt med prisutviklingen som beregnes i modellen til SSB. Forslaget innebærer at den som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon det første året, gis en forholdsmessig reduksjon i beregnet utleieverdi de påfølgende fire årene.

Det er foreslått at ordningen innføres med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi
Primærboliger har en formell verdsettelsesrabatt på 75 pst. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 pst. For den delen av verdien som overstiger kr. 15 mill.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2021.

Økt verdsettelse av fritidsboliger
Manglende oppjustering av formuesverdiene av fritidsboliger siden 2013-2014, har gitt et betydelig etterslep i de skattemessige formuesverdiene av fritidsboliger sammenlignet med den generelle markedsutviklingen.

Regjeringen foreslår derfor at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 pst. fra 2020 til 2021.Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 pst. etter denne oppjusteringen, kan skattyter kreve nedsatt i henhold til skatteloven § 4-10 nytt sjette ledd.

 

Eiendomsskatt
Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 5 til 4 promille. Formålet er å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, og forhindre at kommuner med lavere sats setter den opp til mer enn 4 promille.

Videre er det foreslått å innføre fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen, typisk for reingjerder, gjeterhytter og slakteanlegg. Fritaket vil stille reindriftsnæringen på lik linje med jordbruksnæringen i eiendomsskatteloven.

 

Skatteforvaltning

Forfall forskuddsskatt
Regjeringen foreslår å justere forfall for betaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, og på denne måten bedre forskuddsskattepliktiges likviditetssituasjon. Forslaget innebærer at personlige skattytere som skal betale forskuddsskatt skal kunne betale andre og fjerde termin én måned senere enn i dag.

Deling av inntektsopplysninger
Regjeringen foreslår å forenkle rapporteringspliktene for arbeidsgivere, ved at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med private pensjonsinnretninger til bruk i deres arbeid med ajourhold og oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon. Forslaget innebærer at arbeidsgiver i a-meldingen skal rapportere hvilken pensjonsinnretning det er inngått avtale med. Det er foreslått at lovendringene trer i kraft 1. januar 2021.

Videre foreslås det at tilsynet med at arbeidsgivere oppretter pensjonsordning i samsvar med OTP-loven flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten. Disse endringene er foreslått å tre i kraft 1. juni 2021.

Rapporteringsordning for tildelte opsjoner i små oppstartsselskap
Regjeringen foreslår å innføre opplysningsplikt om tildelte opsjoner i arbeidsforhold i arbeidsforhold i små oppstartsselskap og tilhørende rapporteringsløsning. Formålet er blant annet å kunne evaluere hvor mange som benytter seg av opsjonsordningene, og i hvilket omfang.

Rapporteringen skal inneholde fødselsnummer/D-nummer, tildelingstidspunkt og antall opsjoner som omfattes av ordningen.

Endringene er foreslått å tre i kraft 1. januar 2021, og at det ved første rapportering skal gis opplysninger om alle opsjoner tildelt under ordningen fra 2018.

Utleggstrekk i A-meldingen
Regjeringen foreslår at utleggstrekk etter skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd skal innrapporteres gjennom a-meldingen. Formålet er å forenkle innrapporteringen og virke ressursbesparende for Skatteetaten. Det åpnes opp for at det kan gis en forskriftshjemmel som åpner for å unnta for bestemte trekkpliktige.

 

Merverdiavgift
Reglene for tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri er foreslått endret.

Etter dagens regler skal faktura med merverdiavgift utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift, og tidfestingen av merverdiavgift bygger på fakturaprinsippet. Det betyr at entreprenøren må innberette og betale merverdiavgiften i henhold til fristene for den terminen fakturaen er utstedt, uavhengig av om fakturaen faktisk er betalt av mottakeren. Det skaper i mange tilfeller en utfordrende likviditetsbelastning for entreprenøren ved omtvistede krav.  For å bidra til å redusere likviditetsbelastningen ved omtvistede krav, foreslås at entreprenøren kan utsette utstedelsen av faktura til arbeidet er fullført. Ordningen skal være valgfri for entreprenøren, slik at entreprenøren fortsatt vil ha en rett, men ikke plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften. Et unntak fra dette foreslås der entreprenøren faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet.

Forslaget åpner for at partene kan innrette seg slik at det ikke inntrer likviditetsbelastning for merverdiavgiftsplikt ved omtvistede krav underveis i prosjektet frem til og med fullføring.

Regjeringen foreslår videre å oppheve unntaket for merverdiavgift for alternativ behandling og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling vil fortsatt unntas dersom inngrepet eller behandlingen er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige Forslaget vil kunne medføre at slike at tjenester blir noe dyrere for forbrukerne, og kan redusere etterspørselen av slike tjenester.

 

Særavgifter
Det er foreslått endringer i særavgifter. De viktigste oppsummeres her kort:

  • Det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser økes. I tillegg utvides avgiften på klimagasser ved å oppheve fritak i CO2-avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall.
  • Bilavgifter: Det foreslås å innføre lik sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler som for motorsykler og å øke kravet til elektrisk rekkevidde i engangs-avgiften for ladbare hybridbiler. I tillegg økes CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og varebiler.
  • Forslag om reduserte satser i veibruksavgiften for å motvirke at økt CO2-avgift og økt omsetningskrav for at biodrivstoff skal gi økte pumpepriser. Videre foreslås det å trappe opp vei-bruksavgiften på naturgass og LPG.
  • De lave satsene i CO2-avgiften på naturgass og LPG, elavgiften og grunnavgiften økes slik at de samsvarer med minstesatsene i enerigiskattedirektivet.
  • Regjeringen foreslår å gradere avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold fra 1. juli 2021. Avgiften vil være reelt uendret for drikkevarene med høyest sukkerinnhold, mens produkter med mindre sukker eller kun tilsatt kunstig søtstoff får redusert avgift.
  • Sektoravgiften for tobakksnæringen økes.
  • Kontroll- og tilsynsavgiften for akvakulturanlegg økes.
  • Det innføres en kontrollavgift for fiskeflåten.

 

Tiltak i forbindelse med Covid-19
Regjeringen foreslår å innføre et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt i tilfeller hvor utenlandske foretak har ansatte som jobber på hjemmekontor i Norge som følge av Covid-19-pandemien. Unntaket omfatter både selvvalgt opphold i Norge (for eksempel av helsemessige årsaker) og opphold som skyldes norske eller utenlandske myndigheters reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv. Unntaket ikke får anvendelse hvis den aktuelle virksomheten ville blitt utøvd i Norge uavhengig av pandemien, for eksempel for utenlandske foretak som har hatt arbeidstakere arbeidende fra Norge over en viss tid også forut for pandemien. Unntaket vil medføre at utenlandske foretak slipper byrdefulle rapporteringsforpliktelser i den begrensede perioden hvor arbeidstakere jobber fra hjemmekontor i Norge grunnet Covid-19-pandemien.

Statsbudsjettet for skatter, avgifter og toll 2021 kan leses i sin helhet her