Hjem / Innsikt / Statsbudsjettet for 2018 – forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

Statsbudsjettet for 2018 – forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen

Regjeringen la torsdag 12. oktober 2017 frem forslag til statsbudsjett for 2018 og endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Som forventet foreslås selskapsskatten redusert fra 24 % til 23 %. I tillegg foreslås blant annet noe gunstigere beskatning av ansatteopsjoner i visse gründerselskap.
Glasses are laying on a book

Regjeringen la torsdag 12. oktober 2017 frem forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Nedenfor redegjøres det for enkelte av forslagene. Med mindre noe annet fremgår nedenfor har Regjeringen lagt opp til at endringene får virkning fra og med 2018.

Redusert selskapsskattesats mv

Enigheten i Stortinget om skattereform (Innst. 273 S (2015 – 2016)) innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap skal reduseres fra 25 % til 23 % innen 2018. I tråd med dette foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 % til 23 % for personer og selskaper.

For å holde det samlede skattenivået på omtrent samme nivå som i dag når man ser selskapet og aksjonær under ett, foreslås det at oppjusteringsfaktoren for personlige aksjonærer økes fra 1,24 til 1,33. Dette betyr at den effektive skattesatsen for utbytter og gevinster for personlige aksjonærer, før skjermingsfradrag, blir 30,59 %.

For å opprettholde samme effektive skattenivå for særskattepliktig petroleumsvirksomhet foreslås at særskatten etter petroleumsskatteloven økes fra 54 % til 55 % samt at friinntektssatsen i særskatten reduseres fra 5,4 % til 5,3 %.

Finansskatten

Det foreslås at skattesatsen for finansskattepliktige foretak videreføres på 25 %. Finansskattepliktige foretak vil dermed ilegges en skatt som er to prosentpoeng høyere enn andre foretak.

Tidspunktet for skattlegging av opsjoner til ansatte i gründerselskap endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen
I dag beskattes ansattes fordel ved opsjoner i arbeidsforhold ved utøvelse av opsjonen. Fordelen er skattepliktig som lønn (naturalytelse). Det foreslås at beskatningstidspunktet utsettes til det tidspunkt aksjen realiseres. Eventuell gevinst beskattes da som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst. Det er imidlertid foreslått en rekke begrensninger som vil redusere effekten av ordningen:

  • Ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 millioner kroner eller mindre
  • Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30.000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.
  • Ordningen er begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
  • Det foreslås en begrensning på offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 %, og en begrensning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 %.
  • Det stilles krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning. Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

Endringer i reglene for konsernbidrag

Etter gjeldende regler må mottatt konsernbidrag være skattepliktig i Norge for at giverselskapet skal få fradrag (symmetri). Regelen er nødvendig for å motvirke at overskudd kan flyttes ut fra norsk beskatningsområde. Når et selskap i utlandet dekker underskudd fra tidligere virksomhet i Norge treffer ikke denne begrunnelsen like godt. Regjeringen foreslår derfor en regel om at giverselskapet kan få skattemessig fradrag for konsernbidrag, når et mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Selskapet som mottar konsernbidrag må redusere sitt fremførbare underskudd tilsvarende.

Begrensning av tapsfradrag når utbytte på aksjene er skattefritt etter skatteavtale

Regjeringen viser til at skatteavtaler som fritar aksjeutbytter fra skatteplikt gir muligheter for uønskede tilpasninger i tilfeller der fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse og tap på aksjene dermed er fradragsberettiget; avkastningen tas ut i form av skattefrie utbytter, og aksjene kan deretter realiseres med fradragsberettiget tap. I begrunnelsen vises det blant annet til skatteavtalen med Singapore. Det foreslås derfor en bestemmelse om at eventuelt fradragsberettiget tap på aksjer skal reduseres med utdelinger som har vært fritatt for beskatning etter en skatteavtale i aksjonærens eiertid, men begrenset til de siste ti år. Det er foreslått at denne virkningen trer i kraft med virkning fra og med 12. oktober 2017.

Rentebegrensningsregelen

For å motvirke flytting av overskudd i flernasjonale konsern innførte Norge i 2014 en regel om begrensing av rentefradrag ved lån til nærstående långiver (interne renter). Regjeringen har tidligere i år sendt på høring et forslag om at rentebegrensingsregelen bør utvides til også å omfatte renter på lån fra ekstern långiver. Samtidig foreslås å innføre unntaksregler for å skjerme ordinære låneforhold. Regjeringen varsler at den så snart som mulig vil fremme forslag til endringer i rentebegrensingsreglene, med sikte på nye regler som kan tre i kraft f.o.m. 2019.

Aksjesparekonto – Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto for personlige aksjonærer

Det er foreslått å utvide overgangsordningen for skattefri overføring av aksje og aksjefondsandeler til aksjekontoen. Det foreslås at overgangsperioden skal gjelde i hele 2018.

Kapitalforsikring – Fondskonto/Unit link med lavt forsikringselement og høy aksjeinvestering

Det foreslås å endre beskatningen av investeringer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) i de tilfeller forsikringselementet skal anses som lite og det er høy aksjeinvestering. Dersom forsikringselementet skal anses som lite vil slik konto beskattes på samme måte som verdipapirfond.

I disse tilfellene vil det bli en noe høyere beskatning enn den generelle kapitalinntektsbeskatningen.

Det foreslås at endringen gis virkning fra og med 2019. Skattereglene for verdipapirfond er basert på at verdiforholdet mellom aksjer og andre verdipapirer måles for skattemessig klassifisering. Ved overgangen til de nye reglene 1. januar 2019 er det foreslått at aksjeandelen per denne dato skal legges til grunn for hvilke regler som gjelder for investeringer i fondskonto gjennomført før 2019.

Økning verdsettelsesrabatten i formuesskatten

Som en del av enigheten om skattereform ba et flertall på Stortinget regjeringen om å innføre en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld innen 2018. I 2017 ble det innført en rabatt for aksjer og driftsmidler på 10 pst. Departementet foreslår at denne rabatten økes til 20 pst. i 2018.

Effekten av forslaget reduseres som følge av en tilsvarende reduksjon av en forholdsmessig andel av gjeldsfradraget i beregningsgrunnlaget.