Reglene om utflyttingskatt på aksjer og visse andre verdipapirer innebærer at privatpersoner som flytter fra Norge og blir skattemessig bosatt i et annet land må betale skatt for latent gevinst på aksjer mv., som om de var solgt dagen før utflytting.
Lovendring har trådt i kraft
Slik reglene har vært frem til 28. november 2022 falt denne skatten bort dersom aksjene rent faktisk ikke var realisert fem år etter utflytting. Med bakgrunn i budsjettforliket mellom Regjeringen og SV som ble lagt frem 29. november 2022, har Stortinget vedtatt en endring av skatteloven.
Etter lovendringen er det nå bestemt at den latente skatten ved utflytting ikke skal falle bort etter fem år, slik at den for fremtiden aldri faller bort med mindre skattyter flytter tilbake til Norge. Utflyttingsskatten er videre utvidet til å gjelde overføringer av aksjer mv. til også andre familiemedlemmer enn ektefeller, når mottageren er bosatt i utlandet. Nå vil overføringer til blant annet barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, som er bosatt i utlandet, utløse utflyttingsskatten. Lovendringen trådte i kraft 20. desember 2022 med virkning for overføringer og utflyttinger som skjer 29. november 2022 eller senere.
Betalingsutsettelse
Selv om det inntrer en skatteplikt på utflyttingstidspunktet, blir imidlertid ikke skatten betalbar umiddelbart. Skattyter kan på nærmere vilkår få utsatt betalingen, helt frem til aksjene faktisk realiseres eller aksjene gis i gave til noen som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge. Det betyr at man vil ha skatten “hengende over hodet” så lenge skattyter ikke flytter tilbake til Norge. I hele denne perioden vil skattyter ha rapporteringsforpliktelser til Norge, hvor en må dokumentere at aksjene ér i behold, og hvor skattyter er bosatt, selv om skattyter aldri realiserer aksjene.
Hva skjer ved arv?
I kjølvannet av lovendringen har det oppstått spørsmål om hva som skjer med den latente utflyttingsskatten dersom den utflyttede, etter å ha fått betalingsutsettelse, faller fra ved døden. Ulike løsninger kan tenkes avhengig av hvordan loven skal forstås. Dette er imidlertid per januar 2023 uklart, da bestemmelsen om utflyttingsskatt er helt taus om spørsmålet.
De alminnelige reglene for arv vil i utgangspunktet gjelde, herunder kontinuitetsprinsippet for aksjer. Kontinuitetsprinsippet gjelder for alle skatteposisjonene som knytter seg til de overdratte aksjene, og betyr at arvemottaker overtar arvelaters skatteposisjoner på aksjene uendret.
Utflyttingsskatten er imidlertid ikke knyttet til aksjene i seg selv, men til den person som er utflyttet. Det er derfor ikke naturlig å se det slik at utflyttingsskatten følger med aksjene ved overføring til arvemottaker.
Dødsbo og enearving trer inn i den avdødes skatteposisjoner. Skatteposisjoner som ikke knytter seg til et formuesobjekt (og heller ikke virksomhet), videreføres på arvingens hånd hvis arvingen overtar ansvaret for avdødes gjeld. Noe forenklet kan man si at reglene er slik at dersom arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, får de heller ikke ta over formuen. Dersom utflyttingskatten er å anse som en slik skatteposisjon, betyr dette at hvis arvingene skal overta formuen må de også overta avdødes gjeld og dermed skatteposisjonen latent utflyttingsskatt. Spørsmålet er om arvingene i et slik tilfelle også vil kunne overta betalingsutsettelsen så langt arvingene oppfyller vilkårene for slik betalingsutsettelse.
Dette kan imidlertid på prinsipielt grunnlag være problematisk i forhold til folkeretten. Spørsmålet er om norsk skattelov tolket i lys av folkeretten kan pålegge arvinger som ikke er norske statsborgere, eller bosatt i Norge på ervervstidspunktet forpliktelser knyttet til latent utflyttingsskatt på avdødes hånd, herunder rapporteringsforpliktelser.
Et alternativ til overnevnte er at den latente utflyttingsskatten må gjøres opp som ledd i dødsboskiftet, ved at skatten inngår som en forpliktelse (gjeld) i boet. Dette burde etter vår oppfatning i tilfelle fremkommet klart av lovens ordlyd.
Ytterligere et alternativ er at den latente utflyttingsskatten anses å falle bort ved avdødes bortgang. Overføring av arv ved dødsboskifte er ikke å anse som realisasjon, og det tilsier at overføring ved arv ikke skal trigge betaling av utflyttingsskatten. Også dette burde imidlertid fremkommet klart av lovens ordlyd.
Hva nå?
Vi har fått opplyst fra Finansdepartementet ved skattelovavdelingen at departementet er kjent med problemstillingen, men at spørsmålet ikke har blitt behandlet i forbindelse med lovendringen og dermed ikke er utredet. Vi antar derfor at det vil komme presiseringer fra sentralt hold om hvordan reglene om utflyttingsskatt skal forstås i relasjon til arv ved dødsfall.
Inntil da vil det være nokså krevende for mange å forholde seg til regelverket, særlig ettersom betaling av utflyttingsskatt krever at skattyter har alternativ finansiering til å dekke skatten da aksjene rent faktisk ikke er realisert.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål til lovverket om utflyttingsskatt eller du ønsker bistand i forbindelse med flytting fra Norge.