Hvem er omfattet av varslingsplikten?
Plikten gjelder for leverandører som leverer digitalt innehold og digitale tjenester til forbrukere mot vederlag eller personopplysninger. Varslingsplikten gjelder ved “løpende levering” av slike ytelser, altså for avtaler som løper til de blir sagt opp. Eksempelvis vil mange skylagringstjenester, digitale avisabonnementer, sosiale medier-tjenester og strømmetjenester, kunne være omfattet.
Hva er formålet med regelen?
Lovgiver har ment at det er behov for regler som verner forbrukere mot å bli fakturert for tjenester som ikke lenger brukes og som kanskje er glemt av forbrukeren. Formålet med regelen er å gi forbrukeren en påminnelse om avtalen og oppsigelsesretten.
Hva må det varsles om?
Varselet må minne forbrukeren om: 1) at avtalen løper og 2) om adgangen til å si opp avtalen.
Kan varslingen kombineres med annen informasjon?
Lovgiver har ikke avklart i loven eller lovforarbeidene om det er tillatt å kombinere varsling med annen informasjon. I mangel av andre holdepunkter antar vi dette er mulig, så lenge det ikke tar fokuset bort fra varslingen. Hvis varselet “drukner” i annen informasjon vil lovens krav ikke være oppfylt.
Hvordan må det varsles?
Leverandøren må “sende” forbrukeren et varsel. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig å gi informasjonen på hjemmesidene, men at varselet eksempelvis må sendes på e-post eller tekstmelding. Dersom varselet er sendt til den kontaktinformasjonen som forbrukeren har oppgitt, men det likevel ikke når frem, f.eks. fordi kontaktinformasjonen ikke lenger stemmer, er dette forbrukerens risiko.
Hvor ofte må det varsles?
Leverandør må varsle “minst en gang hver sjette måned”. Siden loven trådte i kraft 1. januar betyr dette at det første varselet må sendes senest innen 1. juli. Deretter må det varsles minst en gang hver sjette måned.
Hva er konsekvensen hvis det ikke varsles?
Det er viktig at varslingsplikten overholdes. Dersom leverandør unnlater å overholde varslingsplikten, sier loven at forbrukeren kostnadsfritt kan si opp avtalen med virkning fra det tidspunktet varselet senest skulle vært sendt. Dette betyr at om leverandør unnlater å varsle og forbrukeren senere sier opp, så kan ikke leverandøren ta seg betalt for perioden etter varsel skulle vært sendt. Dette gjelder selv om forbrukeren rent faktisk har brukt tjenesten etter dette tidspunktet.