I 2023 ila det belgiske konkurransetilsynet Novartis et gebyr på 2,8 millioner euro for misbruk av dominerende stilling. Saken gjaldt Novartis sitt legemiddel Lucentis, som brukes av øyeleger for å behandle aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), samt Roches legemiddel Avastin. Avastin er kun registrert for behandling av visse krefttyper, men flere studier har konkludert med at Lucentis og Avastin gir effekt for behandling av AMD. Avastin har blitt benyttet «off-label «i behandling av AMD siden 2005.
I saken la det belgiske konkurransetilsynet til grunn at Novartis hadde advart øyeleger, sykehus og reguleringsmyndigheter om risikoen ved «off-label» bruk av Avastin, og at dette var villedende i lys av studier som vurderte vitenskapelig usikkerhet om farene ved «off-label» bruk av Avastin. Ifølge tilsynet var det ikke noe i veien for at dominerende foretak fremhever produkters kvaliteter sammenlignet med andre, eller at metodikk og resultater av studier som angår deres produkter kritiseres, forutsatt at dette er del av en fornuftig vitenskapelig debatt. Novartis hadde etter tilsynets syn imidlertid gått utover grensene for det lovlige, ved å på en alarmerende og overdreven måte, understreke mulige bivirkninger av Avastin, usikkerheten knyttet til resultatet av de utførte studiene og den juridiske risikoen det innebar for leger å behandle AMD med Avastin. Ifølge tilsynet utgjorde dette et misbruk av dominerende stilling gjennom villedende påstander om konkurrerende produkter, i tråd med rettspraksis fra EU-domstolen.
Villedende utsagn om «off-label» bruk kan også sanksjoneres av Konkurransetilsynet i Norge etter konkurranseloven § 11 om misbruk av en dominerende stilling. Det er et vilkår at forbudet kommer til anvendelse at aktøren som fremsetter de villedende utsagnene er dominerende i det relevante legemiddelmarkedet, eventuelt at to eller flere foretak kollektivt har en slik dominerende stilling.
Hvis flere foretak går sammen om en slik strategi, kan adferden også potensielt sanksjoneres som et konkurransebegrensende samarbeid etter konkurranseloven § 10, jf. sak C-179/16 Hoffman-La Roche. Forbudet mot misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid kan anvendes ved siden av hverandre i samme sak. Villedende utsagn kan altså enten sanksjoneres som et ulovlig samarbeid med konkurrenter om å rydde av veien andre (potensielle) konkurrenter, og/eller ved at en aktør, eller flere på kollektivt vis, anses for å ha en dominerende stilling i et marked som de misbruker.
Det er verdt å merke seg at også påstander om «off-label» bruk som i og for seg er korrekte, men som blir fremsatt på selektivt eller tendensiøst vis, også dermed kan være villedende og bli sanksjonert som lovbrudd, jf. bl.a. Generaladvokatens uttalelse i innstilling til dom i den nevnte Hoffman-La Roche saken.
Parallelt med og i tiden etter Novartis-saken fra Belgia har det også kommet til nye avgjørelser fra EU-kommisjonen. I 2022 åpnet EU-kommisjonen formell etterforskning mot Vifor, som ble ansett for å ha dominerende stilling innenfor produkter for intravenøs behandling mot jernmangel i kraft av sitt legemiddel Ferinject. Ifølge EU-kommisjonen hadde Vifor over flere år spredt potensielt misvisende informasjon om legemiddelet Monofer, et produkt fra Vifors konkurrent Pharmacosmos. Vifor-saken ble avsluttet i juli 2024 etter at Vifor hadde tilbudt avhjelpende tiltak i saken, som ble nedfelt i et vedtak i sak AT.40777 Vifor (Iron Products). Et interessant element med den saken er at deler av de bindende tiltakene som Vifor ble pålagt går ut på at selskapet faktisk må «markedsføre en konkurrent» i langt tid i form av bl.a. å lansere egne kampanjer for å rette opp det feilaktige inntrykket som tidligere hadde blitt skapt om Monofer. Bare noen måneder etter Vifor-saken ble avsluttet med tiltak, bøtela EU-kommisjonen selskapet Teva i en sak som, i tillegg til misbruk av patentsystemet, også omfattet nedsettende omtale av konkurrerende legemidler. Ifølge EU-kommisjonen hadde Teva over tid iverksatt en systematisk og målrettet kampanje overfor helsepersonell, offentlige myndigheter og andre, med negativ omtale av et konkurrerende legemiddel for behandling av multippel sklerose (MS), med misvisende opplysninger om dets sikkerhet og effekt sammenlignet med sitt eget legemiddel, Copaxone. For dette ble Teva ilagt en bot på ca. 462 millioner euro, jf. vedtak i sak AT.40588 Teva Copaxone.
Også svertekampanjer gjennom tredjeparter som skjuler den egentlige avsenderen av budskapet kan være i strid med nasjonal konkurranserett. Det var tilfellet bl.a. i den danske Falck-saken hvor det danske konkurransetilsynet i 2019 konkluderte med at Falck hadde misbrukt sin dominerende stilling ved å i det skjulte formidle negative historier om konkurrenten BIOS til pressen og egne ansatte. Historiene sådde tvil om BIOS evne til å levere ambulansetjenesten og deres kvalitet som arbeidsgiver. Det var mangel på helsepersonell i Danmark, og BIOS var avhengig av å rekruttere Falcks ansatte for å kunne oppfylle en kontrakt de hadde vunnet etter anbudskonkurranse, noe som ble vanskeliggjort av ryktespredningen. Konkurransemyndighetene slo fast at Falck var dominerende, og at Falcks atferd ikke var konkurranse på ytelser, samtidig som adferden var egnet til å begrense konkurransen, i strid med forbudet mot misbruk.