Kort om de overordnede målene for næringen
Regjeringen ønsker vekst innenfor havbruksnæringen, så lenge dette skjer på en bærekraftig måte. Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk ble det i Norge produsert og solgt regnbueørret, ørret og atlantisk laks tilsvarende rett i underkant av 1,5 millioner tonn i 2020. Til sammenligning uttalte fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, i forbindelse med lansering av havbruksstrategien, at landet skal ha målsetning om å produsere 5 millioner tonn av disse artene innen 2050.
For å kunne oppnå målet om bærekraftig vekst, vil regjeringen legge til rette for at havbruksnæringen:
- ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
- produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
- produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
- har god tilgang til markedene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til bl.a. mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse og -velferd
- bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten og inntekter til fellesskapet
Havbruksstrategien lanserer flere tiltak for å oppnå målene som er satt. Regjeringen har varslet at det skal opprettes utvalg for å gjennomgå målsetningene for tillatelsesreguleringen av næringen, helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses for å være rustet for både nåværende og fremtidige utfordringer. Utvalget, som tar sikte på å starte arbeidet denne høsten, skal også vurdere hvordan forvaltningen kan bli mer samordnet og effektiv.
I det følgende kommer en gjennomgåelse av noen sentrale hovedpunkter som skal bidra til å oppnå målsetningen om en bærekraftig vekst i næringen.
Mål om et helhetlig og forenklet tillatelsessystem
Regjeringen har varslet at det skal foretas en gjennomgåelse av tillatelsessystemet for å få et forenklet og helhetlig system.
For å drive akvakultur behøves en akvakulturtillatelse. Tillatelsen gir rett til produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang. Den enkelte tillatelse er avgrenset av maksimalt tillatt biomasse (MTB) (antall kilo levende fisk). Et oppnevnt utvalg skal vurdere om MTB er det eneste egnede virkemiddelet for å begrense tillatelser, eller om systemet bør endres eller suppleres.
Regjeringen vil også forbedre og utvikle trafikklyssystemet, når det gjelder både regelverk og kunnskapsgrunnlag. Dagens trafikklyssystem har medført reduksjon av produksjonskapasitet i noen produksjonsområder, og dette er disse dager et svært aktuelt tema. Den 31. januar 2022 starter en ankesak for Gulating lagmannsrett, som følge av at oppretterne i produksjonsområde 4 blant annet mener at det ikke er faglig grunnlag for den pålagte reduksjonen av produksjonskapasiteten. (For mer informasjon om dette temaet – se vår tidligere artikkel om forløpet til behandlingen i tingretten her).
Videre er regjeringen tydelig på at det må foretas en gjennomgåelse av rammebetingelser for akvakultur på land, samt tillatelsessystemet for særtillatelser mv. I havbruksstrategien fremheves det også at det må skje mye med regelverket for at potensialet for havbruk til havs kan realiseres. Eksempelvis må det revideres hvordan areal til havbruk skal avsettes utenfor virkeområdet for plan- og bygningsloven.
Mål om god ivaretagelse av fiskehelse og fiskevelferd
Havbruksnæringen har viktige utfordringer tilknyttet fiskens helse og velferd. Skal næringen fortsette å vokse er det derfor flere utfordringer som må løses. Derfor er fiskehelse et sentralt satsingsområde i havbruksstrategien. Regjeringen peker på at lakselus sin påvirkning på villfisk og smitte av lus og sykdommer mellom nærliggende lokaliteter, er store hindringer for økt produksjon i dag. Det rettes derfor fokus på hvordan blant annet strukturen i flere av produksjonsområdene bør forbedres for å bidra til bedre biosikkerhet, bedre fiskehelse og fiskevelferd, lavere dødelighet og dermed høyere produksjon.
Fokus på klima, miljø og sirkulær økonomi
Dersom næringen skal fortsette å vokse slik det er forespeilet i havbruksstrategien, krever dette bærekraftig og effektiv produksjon som samsvarer med FNs bærekraftsmål. Regjeringen trekker særlig fram arbeidet for å redusere klimaavtrykket fra næringen, der bærekraftige fôrressurser, elektrifisering og sirkulærøkonomi står sentralt. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse fra fiskefôret, samtidig som rundt 90 prosent av råvarene er importert. Regjeringen peker på at havbruksprodusentene i økende grad må dokumentere bærekraft og fotavtrykk til importmyndigheter, private markedsaktører og konsumenter.
Regjeringen har gjennom havbruksstrategien også rettet et fokus mot blant annet digitalisering og deling av data for bærekraftig vekst, handlingsplan for innenlandsoppdrett, samt oppdrett av nye arter og tare. Vi behandler ikke disse temaene nærmere i denne artikkelen.
Avsluttende betraktninger og litt om veien videre
Det blir spennende å se hvilke konsekvenser havbruksstrategien får i praksis, særlig tatt i betraktning at strategien ikke alene utgjør grunnlaget for sentrale forutsetninger for næringen. Det er fortsatt mye som gjenstår dersom det blir enighet om å følge opp arbeidet og anbefalingene som de forskjellige utvalgene kommer med, blant annet utarbeidelse av regelverket for havbruk til havs og gjennomgåelse av tillatelsessystemet. Det blir også interessant å se om en eventuell ny regjering til høsten vil følge opp hovedpunktene i havbruksstrategien (Havbruksstrategien på regjeringen.no: Et hav av muligheter – regjeringens havbruksstrategi)