Finanstilsynet offentliggjorde den 30. april resultatene av en omfattende kartlegging av norske fondsforvalteres arbeid med bærekraft, hvor 97 % av forvalterne svarte. Kartleggingen omfatter forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond med konsesjon i Norge. Resultatene viser at det er store forskjeller i hvor langt de enkelte har kommet i arbeidet med å innarbeide bærekraft i sin forretningsmodell. Ifølge Finanstilsynet har ESG-vurderinger (miljø, sosiale forhold og selskapsstyring) så langt hatt innvirkning på bare litt over halvparten av fondsforvalternes investeringsbeslutninger.
Finanstilsynet er ikke fornøyd med resultatene og viser til at det i løpet av kort tid innføres nye bærekraftkrav i Norge som et ledd i EUs samlede klimamål. En ny ESG-lov som er på trappene skal bidra til å øke bærekraftinvesteringer i Norge blant annet gjennom å sikre større åpenhet og tilgjengeliggjøring av informasjon om hvordan virksomheter etterlever krav og standarder for bærekraft. Med de nye reglene skal alle store og noterte foretak samt alle tilbydere av finansielle produkter screene aktivitetene det investeres i mot EUs nye taksonomi. Taksonomien er et eget klassifiseringssystem som stiller strenge krav til selskapsaktivitetene og som innebærer at det ikke er fritt frem å markedsføre seg som “grønn”.
Finanstilsynet viser til at reglene som allerede er trått i kraft i EU også vil gjelde i Norge i løpet av kott tid og mener at de norske foretakene nå må intensivere sine forberedelser for å bli klare til reglene gjennomføres. Fondsforvaltere som ønsker markedsføre sine fond som grønne må altså forholde seg aktivt til det nye klassifiseringssystemet.
Selv om loven ennå ikke har fått virkning i Norge er det allerede flere krav som hindrer at aktørene fritt kan markedsføre sine fond som grønne. Både verdipapirfondloven og AIF-loven oppstiller regler som blant annet stiller strenge krav til risikostyring. Det stilles også krav til innholdet i markedsføringen og hvordan informasjonen presenteres. Overordnet skal markedsføringen være balansert, klar og ikke villedende. I den grad et fond markedsføres som bærekraftig, må dette kunne dokumenteres.
Kartleggingen til Finanstilsynet avdekker flere interessante hovedfunn:
- Av fondene som er inkludert i kartleggingen oppgis 3,5 % å være grønne og 2,5 % å være sosialt bærekraftige. Samtidig tilsvarer dette til sammen kun 3,5 % av forvaltningskapitalen i undersøkelsen. Dette tilsier at det er få grønne og sosialt bærekraftige fond i Norge, og at de som finnes er av relativt beskjeden størrelse.
- Hele 56 % av fondsforvalterne svarer at de har en dokumentert bærekraftsstrategi, og 40 % svarer at denne bærekraftsstrategien inngår i foretakets forretningsmodell. Tilsvarende svarer 58% at de har etablert retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i forbindelse med investeringsbeslutninger i fondene, og at ESG-vurderinger har hatt innvirkning på investeringsbeslutninger. Dette tilsier at selv om det er få grønne og sosialt bærekraftige fond i Norge, har et flertall av fondsforvalterne fokus på bærekraft i forvaltningen av andre mer tradisjonelle fondstyper.
- Til spørsmålet om fondsforvalteren vet om fond som forvaltes har eiendeler som er eksponert for vesentlig miljømessig eller klimarelatert risiko som vil kunne påvirke verdien av porteføljen har hele 46 % svart ‘nei’, 33 % svart ‘ja’ og 21 % ‘vet ikke’. Interessant nok svarer de fondsforvalterne med mindre kapital under forvaltning mer ‘ja’, og de fondsforvalterne med mer kapital under forvaltning mer ‘nei’, samtidig som andelen som har svart ‘vet ikke’ øker med størrelsen på kapital under forvaltning. Man skulle tro at det var like vanskelig å identifisere eiendeler som er eksponert for vesentlig miljømessig eller klimarelatert risiko som de som ikke er eksponert for slik risiko. Den økende graden av svaret ‘vet ikke’ korrelerer således med en lavere andel som svarer ‘ja’, noe som muligens kan tilsi strategiske besvarelser.
- Av negative funn understreker Finanstilsynet at få foretak opplyser andelseierne om hvor stor prosentandel av et fonds portefølje som anses som bærekraftig med hensyn til miljø, samtidig som 75 % av foretakene som forvalter miljømessig bærekraftige fond faktisk overholder det kommende kravet om informasjon til andelseiere.
Kartleggingen av de norske fondsforvalternes arbeid med bærekraft viser at bransjen har kommet langt på noen områder, men har en lang vei å gå på andre områder.
Vi er av den oppfatning at fondsforvaltere burde fokusere på følgende i tiden fremover:
- Etablere en bærekraftsstrategi og integrere denne i virksomheten
- Utarbeide retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko ved investeringsbeslutninger
- Etablere rutiner for å informere andelseiere om bærekraft
- Identifisere relevante fond som grønne eller sosialt bærekraftige og sørge for at de kvalifiserer til dette i henhold til taksonomien
- Vurdere å benytte metoder som ESG-rating, screening (negativ eller positiv) eller selskapsdialog for å kartlegge porteføljens påvirkning på bærekraft
- Inkludere miljø- og klimarisiko i de generelle risikovurderingene, for å sikre at slike risikoer også blir identifisert, målt og styrt
Simonsen Vogt Wiigs eksperter på fondsforvaltning, ESG og compliance følger utviklingen i bransjen og på EU-nivå tett, og bistår en rekke aktører på bærekraftsvurderinger og -strategier.