Prospektforordningen er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i verdipapirhandelloven § 7-1. Det vil si at store deler av kapittel 7 er opphevet, med unntak av reglene om nasjonale prospekt og enkelte generelle bestemmelser.
Vi viser til vår tidligere inngående redegjørelse for de nye reglene her, og summerer opp de vesentligste endringene i det følgende:
- Terskelen for når plikten til å utarbeide tilbudsprospektet som EØS-prospekt inntrer, økes fra samlet vederlag på 5 millioner euro til samlet vederlag på 8 millioner euro, og som tidligere beregnes vederlaget over en periode på 12 måneder.
- Det innføres særskilte former for EØS-prospekt med forenklede krav:
- Universelt registreringsdokument for utstedere som allerede er notert
- EØS-vekstprospekt for små og mellomstore bedrifter
- Redusert innholdskrav i EØS-prospekt for etterfølgende utstedelser når utsteder allerede er notert
- Virkeområde for grunnprospekt utvides ved at det ikke lenger er et vilkår at utsteder eller tilbyder er kredittinstitusjon
- Det mest praktiske unntaket fra prospektplikt knyttet til noteringsprospekt har vært ved kapitalforhøyelser der antall aksjer som utstedes i kapitalforhøyelsen utgjorde mindre enn 10 % av antall allerede utstedte aksjer i samme klasse som allerede er notert; dette unntaket utvides til 20 % av antall aksjer utstedt i samme klasse som allerede er notert.
- Mens det tidligere 10 %-unntaket kun gjaldt ved utstedelse av aksjer, utvides 20 %-unntaket til å omfatte utstedelse av alle typer omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på det samme regulerte marked; dette medfører at blant annet tegningsretter og såkalte tap issues for obligasjonslån nå omfattes av unntaket.
- Unntaket fra prospektplikten for såkalte tilsvarende dokument i forbindelse med fusjon, fisjon eller annen deling av selskapet utvides så det også kan benyttes av selskaper som ikke er notert. Finanstilsynet har inntil nå kun akseptert informasjonsdokument utarbeidet i medhold av reglene om løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper som tilsvarende dokument, som betyr at unntaket i praksis er begrenset til selskaper som er notert på regulert marked i Norge. Unntaket løsrives nå fra denne praksisen, ved at alle selskaper som oppfyller kravene i forordningen kan benytte seg av unntaket.
- Nye regler knyttet til fremstillingen av risikofaktorer vil medføre at omfanget av risikobeskrivelser reduseres. Risikofaktorene skal nå begrenses til å omfatte risiki som er spesifikke for utstederen og/eller verdipapirene, og som er vesentlige for at en investor skal kunne fatte en informert investeringsbeslutning. Risikofaktorenes vesentlighet skal vurderes ut fra sannsynligheten for at de inntreffer, og det forventede omfang av deres negative virkninger. Risikofaktorenes vesentlighet kan angis ved å anvende en skala med lav, middels eller høy, og de skal videre kategoriseres etter type risiko i prioritert rekkefølge.
- Større krav til utforming og utvalg av relevant informasjon til investor i sammendraget i prospektet, blant annet skal det inneholde nærmere angitt nøkkelinformasjon og i utgangspunktet ha en maksimal lengde på syv A4 sider
- Kravet til revisoruttalelse ved såkalte resultatprognoser bortfaller
- Kravet om at det kun kan henvises til opplysninger som er offentliggjort, innsendt, kontrollert eller registrert etter lovbestemt plikt bortfaller
- Tidsfristen for prospektmyndighetens tilbakemelding på noteringsprospekt økes fra fem til ti virkedager, og tidsfristen for tilbakemelding på tilbudsprospekt for ikke-noterte utstedere økes fra ti til 20 virkedager.
- Alternativene knyttet til innrykk i offentlig avis ved offentliggjøring av EØS-prospekt fjernes, og det stilles krav om at EØS-prospekter skal offentliggjøres elektronisk.
- Krav til innsending av EØS-prospekt til foretaksregisteret endres slik at krav til innsending av selve prospektet erstattes med krav til å sende inn erklæring om at prospektet er godkjent hos prospektmyndigheten.
- Reglene for offentliggjøring av nasjonalt prospekt er forenklet, ved at det nå kun kreves at nasjonalt prospekt gjøres elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden til tilbyderen eller tilretteleggeren.
- Vedrørende innholdskravet for nasjonalt prospekt er det foretatt en tidsmessig og hensiktsmessig oppdatering.
- Reglene om opplysningsplikt til foretaksregisteret ved emisjoner uten prospekt er forenklet. Det kreves nå ikke lenger erklæring med signaturer av hele styret om at prospekt ikke var nødvendig. Det er nå tilstrekkelig å opplyse hvorfor prospekt ikke var nødvendig.
EUs finanstilsyn ESMA (European Securities and Markets Authority) utarbeider retningslinjer, Q&As og andre dokumenter knyttet til prospektforordningen som Finanstilsynet i sin tilsynspraksis vil følge, og som således vil gjelde for norske foretak som må utarbeide prospekter. Inntil nye slike veiledninger offentliggjøres vil markedsaktørene måtte se hen til veiledninger utarbeidet etter prospektdirektivet, så langt det passer. Det samme vil gjelde for Finanstilsynets rundskriv som ennå ikke er oppdatert i henhold til nytt regelverk.
Etter det opplyste videreføres prospektkontrollen hos Finanstilsynet, men det utvikles en ny rapporteringsside hvor utstederne selv registrerer prospektene. Denne registreringen er imidlertid foreløpig utsatt til juni 2020. Finanstilsynet har lagt ut oppdaterte sjekklister på sine nettsider.
De nye prospektreglene trådte i kraft 21. juli 2019.
Simonsen Vogt Wiig har omfattende erfaring med prospekter og bistår jevnlig markedsaktører med tilbud om tegning og opptak til notering. Vi bistod blant annet med den største emisjonen i et selskap notert på Oslo Børs hittil i 2019 og en av de største børsnoteringene av et privateid selskap på Oslo Børs gjennom tidene. Vi bistår også klienter i forbindelse med de de såkalte adferdsreglene i verdipapirhandelloven (innsideinformasjon, markedsmanipulasjon, meldeplikt), reglene om informasjonsplikt for børsnoterte foretak, tilbudspliktreglene, samt straffe- og erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til dette.