Garantiordning til fordel for små og mellomstore bedrifter
Overordnet
- Staten har foreslått å innvilge NOK 50 milliarder til en lånegarantiordning hvor staten vil stille garantier i favør av finansforetakene som yter nye lån til små og mellomstore bedrifter.
- Ordninger betjenes av finansforetakene selv gjennom ordinære låneprosesser og vilkårene skal så langt som mulig ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon.
- Staten vil garantere for inntil 90% av lånebeløpet og eventuelle tap skal fordeles pro rata fra første krone mellom staten (90%) og finansforetaket (10%).
- Alle finansforetak med konsesjon til å drive finansieringsvirksomhet i Norge kan delta i garantiordningen. Totalrammen vil fordeles mellom institusjonene basert på deres markedsandel i SMB-markedet (med unntak for næringseiendom) ved utgangen av 2019.
- Ordningen gjelder kun nye lån innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.
Hvilke bedrifter er ordningen tilgjengelig for?
- Bedrifter som under normale markedsforhold forventes å være lønnsomme. Lån innvilges ikke til bedrifter som allerede var i økonomiske vanskeligheter 31.desember 2019.
- Ikke flere enn 250 ansatte.
- Mindre enn 50 millioner euro i omsetning eller en samlet årsbalanse på mindre enn 43 millioner euro.
- Det forventes at vilkårene klargjøres ytterligere i forskrift.
Hvilke lån kan ytes?
- Nye lån på inntil 50 millioner kroner per bedrift og med løpetid som ikke overstiger 3 år.
- Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn:
- to ganger lønnskostnadene i 2019 (inkludert sosiale avgifter og kostnad til innleid personell), og
- 25% av omsetningen i 2019,
- eller unntaksvis et høyere beløp til selskaper som har særlig begrunnede likviditetsbehov de neste 18 månedene.
Ikrafttredelse:
- Regjeringen har meldt at lovforslaget skal legges fram for Stortinget for behandling 21. mars 2020. Det er forventet at Stortinget vil godkjenne ordningen.
- Garantiordningen utgjør statsstøtte og må derfor utformes i tråd med EUs statsstøtteregler og må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA før den kan benyttes.
- Det forventes av ikrafttredelse og godkjennelse vil skje raskt og at det også vil bli utferdiget en forskrift som klargjør vilkårene og prosessen ytterligere.
Obligasjonsinvestering til fordel for større bedrifter
Staten har innvilget NOK 50 milliarder som skal benyttes for investeringer i obligasjonslån utstedt av norske bedrifter.
- Tiltaket er rettet mot større norske bedrifter som normalt vil kunne finansiere seg i obligasjonsmarkedet.
- Ordningen innebærer en gjenopprettelse av Statens Obligasjonsfond som skal forvaltes av Folketrygdfondet. Investeringene fra Statens Obligasjonsfond vil skje på markedsmessige vilkår sammen med andre investorer.
- Folketrygdfondet vil innenfor mandat fastsatt av Finansdepartementet avgjøre hvilke obligasjonslån fondet skal investere i. De nærmere detaljene i Folketrygdfondets mandat vil trolig bli fastsatt i slutten av neste uke, og er ventet å blant annet inneholde følgende punkter:
- Investeringer skal gjøres både i bank- og finanssektoren og i ikke-finansielle selskaper. En betydelig andel av investeringene kan gjøres i high yield-markedet.
- Begrensning på andel av midler invester i obligasjon utstedt av én enkelt utsteder.
- Krav til kredittvurdering.
Simonsen Vogt Wiigs advokater er operative som normalt fra hjemmekontor og kan bistå med vurderinger og spørsmål knyttet til endringene som nå er innført. Vi har egne håndteringsteam som settes inn ved akutte og vanskelige situasjoner. Våre team har lang erfaring fra dette arbeidet og spesialekspertise på omlegging/restrukturering av virksomhet, finansiering, rammer for håndtering av ansatte samt vurdering/reforhandling av kontraktbetingelser med en kommersiell tilnærming.
Vi har samlet alle relevante artikler og webinarer om coronaviruset på denne siden.
For mer informasjon om de nye ordningene, se pressemelding fra Regjeringen eller kontakt oss: