Ny prinsippiell dom om rådgiveransvaret: ingen generell omsorgsplikt utenfor kontraktsforhold

Saken gjaldt et boligprosjekt der en privatperson oppførte et bygg med fire leiligheter. Rådgivende ingeniør, Rambøll, var bl.a. engasjert til å gjennomføre brannteknisk prosjektering. Det oppstod imidlertid uenighet med entreprenøren om den branntekniske løsning, og Rambøll ble sagt opp som brannrådgiver og erstattet av en annen leverandør av brannprosjektering.

Brannkonseptet viste seg i ettertid å ha alvorlige mangler som ikke var mulig å utbedre. Bygget måtte derfor rives og bygges opp igjen. På grunn av konkurs hos de som var hovedansvarlig for feilen, søkte byggherren også dekning hos Rambøll. Rambøll hadde imidlertid ikke brutt sine kontraktsforpliktelser (begrenset prosjektering mv.), og det forelå derved ikke grunnlag for erstatningsansvar for kontraktsbrudd etter bustadoppføringslova § 37.

Det sentrale spørsmålet var om byggherren kunne rette et direkte erstatningskrav mot Rambøll med grunnlag i de alminnelige reglene om erstatning utenfor kontrakt.

Lagmannsretten fant at Rambøll var erstatningsansvarlig overfor byggherren. Selv om forholdet lå utenfor Rambøll sitt oppdrag, mente lagmannsretten at de burde ha varslet byggherren om at det valgte grunnmursssystemet og ribbedekket ikke var i stand til å møte branntekniske krav.

Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom. Høyesterett slo fast at det i slike tilfeller kan foreligge grunnlag for erstatningsansvar utenfor kontrakt, men at dette forutsetter at handlingen eller unnlatelsen innebærer et brudd på en «allmenn handlenorm». I denne saken fant Høyesterett at rådgivende ingeniør ikke hadde opptrådt i strid med denne normen, og at det ikke forelå en allmenn omsorgsplikt ovenfor andre enn kontraktspartene.